Psykisk kvinnehelse

De siste årene har kvinnehelse fått økt oppmerksomhet. Dette er viktig fordi vi gjennom tidene ikke har forsket nok på spesifikk kvinnehelse og at vi i dag rett og slett vet for lite om livet i en kvinnekropp. Når kvinnehelsen nå settes på agendaen, blir det viktig at vi også snakker om kvinnehelsen innenfor psykisk helse.  

Av: Psykologspesialist Ane Jostedt Blomdal, Favne Psykologbistand 

Viten om kvinnehelsen kommer fra å ha studert mannen

Det har den seneste tiden blitt gjort godt kjent i offentligheten at vi mangler forskning på kvinner – og at vi fortsatt produserer mindre kunnskap om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv.

Grunnene til at kvinner har vært lite inkludert og prioritert i forskning er sammensatte, men konsekvensen er at vi vet for lite om livet i kvinnekroppen.

Det har følger for kvinners generelle helse og behandlingstilbud, da diagnosekriteriene vi bruker for sykdom, behandlingsmetoder og helsetjenester, i stor grad er basert på kunnskap om menn.

Kjønn har betydning for helse – også for psykisk helse

For første gang på̊ over 20 år er kvinners liv og helse i Norge systematisk undersøkt, og 6 dager før kvinnedagen i år 2023 kom rapporten, som er klar i sin tale;

“Vi har oversett den store forskjellen. Kjønn har betydning for helse. Kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom”.

I rapporten kommer det frem at dette gjelder innenfor psykisk helse så vel som fysisk helse.

Det finnes altså kjønnsspesifikke forhold som påvirker den psykiske kvinnehelsen, og dette blir vel så viktig å se nærmere på og ikke minst; snakke mer om!

Hva er psykisk kvinnehelse?

Kvinnehelse kan sies å være det som har med kropp, sjel og psyke, helse og uhelse å gjøre- som er spesifikt for det å være kvinne.

Således kan man si at psykisk kvinnehelse dreier seg om de psykiske forholdene spesielt for det å være kvinne.

Vi vet at det å være kvinne gjør en utsatt for sykdommer som rammer kvinner spesielt, gjør at en rammes oftere av noen tilstander, og at mange sykdommer arter seg annerledes.

Hva påvirkes psykisk kvinnehelse av?

Alles helse påvirkes av intrikat samspill mellom biologiske og miljømessige forhold. Når vi snakker om faktorer som påvirker kvinnehelse, handler det om både kvinnespesifikke biologiske forhold og kvinnespesifikke miljømessige forhold.

Vi vet ikke nok når det gjelder betydningen av kjønnsbetingede biologiske og miljømessige ulikheter, men viktige eksempler på biologiske betingelser spesielt for kvinner er:

• • Vår anatomi er ulik
  • Kjønnsforskjeller i vev og organer ned på cellenivå
  • Menstruasjonssyklus
  • Graviditet, svangerskap, fødsel og barseltid
  • Overgangsalder

Og eksempler på miljømessige betingelser særlig relevante for kvinner er:

• • Samfunnets holdninger og syn på kvinner til enhver tid
  • Manglende kunnskap om kvinnehelse
  • Kropp- og utseendefokus rettet mot kvinner
  • Organisering av svangerskap, fødsel og barselomsorg
  • Forventninger til morsrolle
  • Forventninger til deltakelse i arbeidsliv i kombinasjon med morsrollen
  • Kvinner blir oftere bærere av pårørenderollen for barn og foreldre med økte omsorgsbehov
  • Kvinners rolle og ansvar i hjemmet – det tredje skiftet
  • Kvinner utsettes oftere for partnervold og seksuell vold

Kvinner retter vonde følelser mot seg selv (internalisering)

Innenfor psykologien har man tradisjonelt antatt at det finnes grunnleggende forskjeller mellom kvinner og menns tanke- og følelsesliv. Forskning har imidlertid grundig tilbakevist at det finnes forskjeller mellom kjønnene når det gjelder intellektuelle og kognitive ferdigheter, personlighet og kommunikasjon.

Men, når det gjelder psykisk helse og livskvalitet finner en imidlertid noen forskjeller mellom kvinner og menn – og særlig finner en blant kvinner større grad av opplevd stress og lavere opplevd livskvalitet.

Kvinner er overrepresentert når det gjelder det vi kaller internaliserte vansker – det vil si vansker som rammer innover og vonde følelser rettes mot en selv.

Eksempler på tilstander som kan være preget av internaliserte vansker er depresjon, angst, selvskading, og spiseforstyrrelser.

Kvinner er overrepresentert i visse psykiske lidelser

Fra pubertetsalder rammes kvinner oftere enn menn av depressive tilstander og angstlidelser – faktisk omlag dobbelt så ofte.

Kvinner er også overrepresentert når det gjelder selvskading, spiseforstyrrelser og traumelidelser.

Videre kan kvinner også ha et litt annet symptombilde enn menn – som gjør at visse tilstander kan være vanskeligere å fange opp – som for eksempel ADHD (attention deficit hyperactivity disorder).

Hormoner og psykisk kvinnehelse

Vi er alle utsatt for påvirkning av hormoner på hvordan vi har det mentalt og følelsesmessig. Både menn og kvinner har en daglig syklus av hormonelle endringer, og puberteten er et eksempel på store hormonelle omveltninger hos både gutter og jenter.

Men, menn og kvinner er påvirket av ulike sammensetninger med kjønnshormoner – og til forskjell fra gutter og menn, gjennomgår kvinner større hormonelle forandringer månedlig i menstruasjonssyklusen og gjennom livssyklusen.

Endringer i kjønnshormoner kan gi endringer i energi, søvn, velvære, matlyst, smerter og ubehag, selvtillit, depressive symptomer og engstelighet, sinne – for å nevne noe.

Det er derfor ikke rart at endringer i kjønnshormonene våre påvirker hvordan vi har det fysisk, mentalt, følelsesmessig og sosialt. Det kan påvirke helsen vår – og kan gi risiko for uhelse og sykdomsutvikling.

Faser med ekstra sårbarhet

Perioder med store hormonelle endringer er ofte også perioder med omveltninger hva gjelder identitet, rolle og livsfase – som pubertet, graviditet, fødsel og barsel, og overgangsalder.

Store endringer gir potensiale for vekst, men også sårbarhet for utvikling av psykiske vansker. Graviditet, fødsel og barsel er eksempel på faser som innebærer ekstreme hormonelle forandringer.

Vi vet at graviditet, fødsel og barseltid er den fasen i kvinners liv som gir størst risiko for utvikling av psykiske lidelser – spesielt depresjon.

Samtidig vet vi at det er flere forhold enn de hormonelle endringene som påvirker utviklingen av psykiske plager i denne fasen. For eksempel så vi at angst og depresjon i svangerskap og barsel økte fra 10% til hele 31% gjennom koronapandemien.

Faktorer som frykt, bekymring, stå alene og sosial isolasjon er knyttet til den store økningen i forekomst av psykiske vansker for fødekvinner i denne perioden – som jo sier noe om hva kvinner spesifikt trenger for å forebygge psykiske vansker i sårbare faser.

Økt åpenhet og kunnskap forebygger sårbarhet

Hvis vi har med oss kunnskap om hva sårbare faser innebærer og vil kreve av oss – og opplever oss støttet av andre – er vi bedre rustet og kan legge forholdene bedre til rette. Da kan vi komme styrket gjennom det sårbare.

Flere kvinner har de siste årene valgt å fortelle sine historier om uhelse og møte med helsevesenet. Mange forteller om store fysiske og psykiske plager over år, uten å få diagnoser og behandling. Mange har erfaring med å bli feildiagnostisert og feilbehandlet. Beskrivelsene er mange av manglende kunnskap og bagatellisering.

Det er lett å bli sint på de enkelte behandlere – være seg leger, spesialister, psykologer eller andre. Men når vi ser på hvilken plass kjønnsperspektivet har i helseutdanningene – er det mest systematiske funnet fravær av fokus på kjønn (se rapporten: Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger).

Kvinners historier er og har vært en viktig del av det økte fokuset på kvinnehelse, og disse historiene er av betydning av flere grunner. Historiene peker på kunnskapshull, løfter frem kunnskap, normaliserer, og kan bidra til å øke sjansen for at andre søker hjelp og er oppmerksomme på symptomer.

Hvordan ta vare på din psykiske kvinnehelse?

Søk kunnskap, informasjon og støtte! Når vi har kunnskap om noe, forstår vi bedre hvorfor noe skjer og hva som er normalt. Dette kan blant annet føre til at vi:

• • Uroer vi oss mindre
  • Skammer oss mindre
  • Har rom for å være mindre kritiske til oss selv
  • Kan legge til rette for mindre belastning
  • Har et språk overfor oss selv og andre om hva som skjer
  • Er bedre rustet til å vite når noe ikke er som det skal og søke hjelp

For eksempel kan kunnskap om hvordan det hormonelle klima endrer seg gjennom syklus og livet bidra til økt selvforståelse og støtte gjennom utfordrende faser i ditt liv.

Still deg selv og kvinnene i livet ditt spørsmålet: hvordan påvirker det å være kvinne din psykiske helse?

Til slutt. Vær ekstra oppmerksom når du eller noen du er glad i entrer faser som pubertet, graviditet, fødsel, barsel eller overgangsalder. Vær god mot deg selv eller andre ved å gjøre tiltak for å forebygge for den økte sårbarheten for psykisk uhelse i forbindelse med disse fasene

Hvordan kan en psykolog bistå?

Psykologer kan bistå ved psykiske vansker – og sammen med deg ha med seg kjønnsperspektivet i forståelsen og behandlingen av vanskene. Spesifikt kan en psykolog blant annet bistå ved:

• • Fødselsangst og fødselstraumer,
  • Depresjon og angst i graviditet og barsel.
  • Ufrivillig barnløshet, støtte i forbindelse med fertilitetsbehandling.
  • Vansker med identitet i pubertet, i forbindelse med morsrollen eller i overgangsalder.

Mange kvinnespesifikke sykdommer er fortsatt underdiagnostisert, og det tar fortsatt for lang tid fra sykdomsdebut til diagnose for mange tilstander. Dette har konsekvenser for livskvaliteten. Eksempler på slike tilstander er:

• • Endometriose og adenomyose
  • PCOS (Polycystisk ovariesyndrom)
  • Vulvodyni (Kroniske underlivssmerter)
  • PMDD (Premenstruell Dysforisk Lidelse)

Det er en stor belastning å gå med smerter og plager over tid. Belastningen øker når vi ikke vet hva som feiler oss eller forårsaker plager, når vi ikke blir tatt på alvor -og når vi ikke får behandling.
Etter å ha fått en diagnose kan man streve med sorg over tapt livskvalitet, sinne og følelse av urettferdighet, og usikkerhet knyttet til hvordan håndtere å leve med tilstanden. En psykolog kan bistå i arbeid med smerter, sorg, aksept og selvomsorg i det å leve med en sykdom.

Takk for at du ville lese dette innlegget om psykisk kvinnehelse! Ta kontakt med oss i Favne Psykologbistand hvis du ønsker å vite mer om temaet eller lurer på om vi kan hjelpe deg med psykisk kvinnehelse.

Ressurser

• • NOU 2023: 5, Den store forskjellen— Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse, Regjeringen.no, helse- og omsorgsdepartementet (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-5/id2964854/?ch=2)
  • Kilden kjønnsforskning 
  • Norske Kvinners Sanitetsforening
  • Landsforeningen 1001 dager
  • Barselopprøret