Nevroutypisk? Om psykisk helse hos barn og unge med ADHD, autisme og nevrodivergens

Utvikling på høygir

Barne- og ungdomsårene er en periode av livet hvor læringskurven er enorm og kravene og behovene mange. Smårollinger skal i løpet av noen få år lære seg å gå og snakke og mange andre grunnleggende ferdigheter. Det litt eldre barnet skal tilegne seg mye kunnskap, tilpasse seg nye roller og skaffe seg egne flokker og bekjentskaper utenfor hjemmets lune rede.

Etter hvert som barnet blir eldre forventes det at barnet i økende grad finner ro og fokus når det trengs, lærer seg sosiale spilleregler og forstår og aksepterer krav og grenser. Det stilles med andre ord gradvis økte krav til noen av hjernens funksjoner, som oppmerksomhet, problemløsning, språk og sosial forståelse.

De utypiske barna

For nevroutypiske barn og unge med ADHD, autisme og Tourettes syndrom kan disse forventningene være vanskeligere å innfri. Selv om nevroutypiske barn er like forskjellige som andre barn, har de vansker som gjør at de strever på noen typiske områder.

Dette gjør at de fungerer litt utypisk på noen områder sammenlignet med det som er mer vanlig i befolkningen ellers. Barna det gjelder, kan for eksempel streve med å konsentrere seg, sitte i ro, forstå sosiale spilleregler eller å stoppe impulsive handlinger.

En typisk hverdag

De fleste hverdager i barnehager og skolebygg derimot, er som regel tilpasset behovene til den store majoriteten av barna som skal gå der. Det vil si de typiske barna. Barnegruppene kan være store og lydnivået høyt. Skolegården er ofte uoversiktlig og til tider kaotisk. Leken er uforutsigbar og endrer seg raskt. Hverdagene er travle og plutselig er den kjente læreren eller barnehageansatte erstattet med en innleid vikar.

Mismatch mellom krav og behov

Barn med nevrodivergens har ofte lavere toleranse for stress og endringer. De kan bli raskere slitne og tåle lite støy og uro. I en travel familie og en uforutsigbar skolehverdag kan barnet derfor raskt oppleve lav mestring og mistrivsel. Mange hverdager er rett og slett ikke tilpasset det utypiske barnets behov.

Felles for en del barn og unge med nevrodivergens er dessuten at det kan ta tid før omgivelsene oppdager at de strever og på hvilken måte de strever. Enda lengre tid kan det ta å finne ut hva barnet trenger for å få det bedre. Det er derfor ikke uvanlig at barn og unge med nevrodivergens møter for høye eller for lave forventninger i hverdagen sin.

Lav mestringsfølelse påvirker den psykiske helsen

Over tid kan denne mismatchen mellom omgivelsenes forventinger og barnets forutsetninger føre til at barnet begynner å tenke negativt om seg selv. Barnet kan tro at det er noe galt med seg selv og tillegge seg selv negative egenskaper, i stedet for å forstå at det er omgivelsene som har feil forventninger. Veien fra den lave mestringen og det høye stresset til nedstemthet og engstelse kan bli kort. En del barn kan utrykke dette gjennom økt uro og/eller atferdsvansker. Noen kan utvikle varige psykiske plager.

Hva trenger det nevroutypiske barnet?

Barn og unge med nevrodivergens eller nevrovariasjon er like forskjellige som barn uten slike vansker. Noen kvalifiserer til en diagnose og trenger mye hjelp og oppfølging. Andre kan leve gode liv uten særlig mye tilrettelegging. Dessverre vet vi likevel at mange barn og unge med uoppdaget nevrodivergens kan streve mye sosialt, på skolen, hjemme og i overgangen til voksenlivet.

Det viktigste er å bli forstått

Et barn med nevrodivergens trenger først og fremst at grunnvanskene og ressursene blir forstått og at behovene blir godt nok møtt. Barnet trenger å møte krav og forventninger som det kan klare å innfri.

Det er ofte lurt at barnets forutsetninger og ressurser utredes av noen som har god kunnskap om nevroutviklingsvansker. Og at den som foretar utredningen har mulighet til å få god oversikt over hvordan barnet fungerer på sine daglige arenaer, som hjemmet og skolen.

I tillegg til dette bør både psykisk og fysisk helse undersøkes. For mange vil det være behov for en henvisning til spesialisthelsetjenesten for å få en god utredning for dette. Som regel er det også behov for et samarbeid mellom de voksne som er rundt barna hjemme og på skolen.

Psykisk helsehjelp

I noen tilfeller vil riktig tilrettelegging og oppfølging på skolen og hjemme gjøre at barna også får det godt psykisk. Mange barn og unge kan også oppleve en lettelse av å få en forklaring på strevet sitt, for eksempel i form av en diagnose.

Noen barn vil imidlertid trenge mer hjelp for sine psykiske plager selv om de har fått en utredning og diagnose, tilrettelegging og oppfølging. Kanskje blir ikke barnet kvitt de vonde tankene om seg selv. Andre kan oppleve at en diagnose påvirker hvordan de forstår seg selv og ha behov for å snakke om hva diagnosen betyr for dem og deres identitet.

Noen barn trenger også hjelp til å forstå sine egne behov når vanskene har blitt identifisert slik at de i større grad kan ivareta seg selv.

Alle barn har et utviklingspotensial

En vanlig misforståelse har vært at barn og unge med nevroutviklingsvansker ikke kan få god hjelp for psykiske plager. Dette stemmer ikke. Noen behandlingstilnærminger kan passe best for dem med mer nevrotypisk fungering. Men alle barn og unge har et utviklingspotensial og kan ha nytte av psykisk helsehjelp så lenge denne er tilpasset deres behov og fungering.

I Favne kan vi tilby ulike behandlingstilnærminger til barn, unge og voksne med nevrodivergens. Ta kontakt hvis du ønsker å vite mer om dette!