Er det noe psykisk eller bare sykt vanlig? Om ungdomstiden og psykisk helse

Utviklingsoppgaver på rekke og rad

Ungdomstiden er en tid der utviklingsoppgavene står i kø og hvor det foregår mye på en gang. Det er kanskje ikke så rart at akkurat ungdomstiden kan bli vanskelig.

Ungdomskroppen endrer seg i takt med hormonene. Hjernen er fortsatt i utvikling og ungdommen forbereder seg på et liv som voksen. Et liv som for de fleste foregår utenfor hjemmet og innebærer at ungdommen må finne sin plass i nye flokker i verden. For å passe inn i nye flokker må ungdommen ofte tilpasse seg, enten det innebærer å gjøre det samme som de andre i flokken eller ha sin helt særegne (livs-)stil. Da kan uheldige valg og ekstreme uttrykk være kapitalen man trenger for å bli tatt inn i varmen i gjengen. Samtidig får ungdommen økende ansvar for seg selv og sine valg, og det er egentlig ganske usikkert hvor veien vil gå i fremtiden.

Ungdomspsyken bor i en kropp i endring og har en hjerne som fortsatt trenger noen år før styringssentralen er helt ferdig utviklet. Derfor er det også ganske vanlig at både følelser og oppførsel får et kraftigere uttrykk enn senere i livet. Sånn har det alltid vært.

Men er det ikke flere ungdommer som strever psykisk i dag enn før?

Jo, en rekke undersøkelser finner at ungdommer rapporterer mer psykiske plager i dag enn tidligere. Vi vet ikke helt hvorfor det er slik. Kanskje er det flere grunner.

For tidlig skolestart? Noen har pekt på at barn i dag starter ett år tidligere på skolen enn før og har mistet ett år med den viktige leken. Barna møtes tidligere med høyere krav til regulering og disiplin enn de gjorde før.

Dette kan føre til at det som egentlig er uttrykk for en umodenhet hos barnet, oftere forstås som avvik. Videre at det er noe som trenger utredning og behandling. Den lave mestringsfølelsen som oppstår hos barnet baller på seg i form av flere problemer videre utover i skoleløpet.

Sosiale medier? Andre har pekt på at inntoget av sosiale medier har ført til at barn og ungdom i dag lever i et slags digitalt sammenligningssamfunn. Et samfunn der de møter uoppnåelige krav til prestasjoner og får urealistiske forventninger til seg selv og livet. Dette er i seg selv er usunt og kan fremme psykisk uhelse.

Pandemieffekt? Under pandemien vet vi at kontakten med viktige sosiale utviklingsarenaer ble sterkt begrenset for de fleste barn og ungdommer. De fikk ikke vært på skolen, hengt med venner, eller vært på fritidsaktiviteter. Det er derfor naturlig å tro at noe av økningen skyldes disse manglende erfaringene, som for mange ble erstattet med skjermer og et mer digitalt liv.

Høyere kunnskapsnivå og lavere stigma? Det kan også hende at vi har en mer oppegående ungdoms- og foreldregenerasjon som har mer kunnskap og føler mindre skam rundt psykisk helse. Resultatet av dette kan være at de oftere gjenkjenner og søker hjelp for psykiske plager.

Psykiske plager er ikke alltid det samme som en psykisk lidelse. Men uansett hva vi tror er grunnen til at det er vanligere å rapportere psykiske plager i ungdomsperioden i dag, så er det fortsatt langt færre som har tegn på psykiske lidelser. Det vil si som ikke fyller kriteriene for en diagnose.

Den vanskelige grensen mellom normalitet og avvik

Ungdomstiden foregår ikke i et vakuum. Den preges i høyeste grad av det som har skjedd før man blir ungdom og hvordan livet ellers ser ut i årene man er ungdom. Både de som ungdommene har møtt på sin vei, samt relasjonene til familie og venner, er faktorer som har stor påvirkning og betydning. Det samme gjelder om ungdommen har hatt mange eller få påkjenninger i livet. Om ungdommen har sterke indre forventninger og/eller lever med et ytre press har også noe å si for psyken. Hvorvidt verden oppleves trygg eller farlig vil også påvirke hvordan ungdommen har det.

Psykiske plager er som regel uttrykk for at noe er eller har vært vanskelig i livet, enten det er tanker og følelser om seg selv eller andre, vonde erfaringer eller at man har manglet noe. Som regel har det vært både gode og vonde opplevelser i livet når man er kommet til ungdomstiden.

Det er derfor vanskelig å si helt sikkert hvor grensen går mellom normalitet og avvik, særlig i en så begivenhetsrik tid av livet som ungdomstiden er. Den kjente barnepsykologen Donald Winnicott sa at dersom barnet leker, som er et tegn på generell trivsel og robusthet, så tåler det et symptom (tegn på psykisk plage) eller to. Oversatt til ungdomstiden kan man kanskje si noe sånn som at dersom livet ellers er bra tåler man i større grad en psykisk plage.

Les gjerne mer om lekens betydning for barns psykisk helse her:

Tommelfingerregelen for psykiske plager

En generell tommelfingerregel for når man bør søke hjelp er om de psykiske plagene hindrer ungdommen i å gjøre helt vanlige ting som å være med venner, gå på skolen og holde på med det hen ellers liker.

En annen pekepinn er hvor ofte og hvor mye tid ungdommen bruker på de psykiske plagene enten det er å tenke negativt om seg selv eller andre, bekymre seg eller plages med andre vonde følelser. Tanker og følelser som kverner nesten hver dag er mer bekymringsverdig enn dem som streifer innom av og til. Det samme gjelder søvnvansker og hvor ofte ungdommen trekker seg unna andre.

Hva kan jeg som ungdom gjøre hvis jeg har psykiske plager?

Mange som har psykiske plager føler seg ensomme og alene om å ha det sånn. Da trenger man å erfare at det går an å bli forstått, det vil si at noen faktisk kan forstå det som foregår på innsiden og at det gir mening for den andre som hører det.

For det som gir mening er det lettere å gjøre noe med og det gir håp om at det går an å få det bedre. Det aller viktigste er derfor å snakke med noen hvis du har psykiske plager.
Det viktigste er ikke hvem du snakker med, så lenge denne personen kan hjelpe deg med å forstå hva som skjer med deg, gi deg støtte, og gi deg hjelp.

Snakke med en psykolog? En psykolog har spesialkompetanse på ulike utviklingsveier som kan føre til psykiske vansker og forskjellige behandlingsmetoder som fører til bedring. Hos en psykolog velger du selv hva du vil snakke om og fortelle og så kan psykologen foreslå hjelp og metoder som kan føre til at du får det bedre.

Snakk med noen viktige voksne? Ønsker du heller å snakke med noen andre så kan det være en god ide å snakke med for eksempel foreldrene dine, lærere og helsesykepleiere. De kan som regel alltid hjelpe deg med å søke riktig hjelp dersom du forteller noe de ikke selv kan hjelpe deg med.

Snakke med noen i flokken din? I tillegg er det mange andre ting du kan gjøre for å få det bedre psykisk. Mennesker er flokkdyr, og vi har det derfor best når vi har kontakt med andre. Hvis du savner en flokk i livet akkurat nå, så er andre fellesskap en god erstatning for eksempel gjennom fritidsaktiviteter, spill, ungdomsklubber og på trening.

Hva kan foreldre gjøre for å støtte ungdommer som strever psykisk?

Det er ganske vanlig at foreldre til ungdommer som strever blir usikre på hva de skal gjøre. Ungdomstiden er en løsrivningsperiode og foreldre kan lett føle at de trenger seg på ungdommen hvis de begynner å spørre dem om psykisk helse. Mange foreldre blir også usikre på om de forsterker eventuelle psykiske plager ved å fokusere på dem.

Det siste er det lite som tyder på. Det er langt vanligere at ungdommen føler en stor lettelse når de får delt det de bærer på innsiden. En god start er å si noe om det du ser hos ungdommen, og så si noe som åpner for at ungdommen kan dele med deg. For eksempel noe sånn som «Jeg synes du har vært litt stille i det siste og har lurt på hvordan du har det».

Foreldre har levd lengre enn ungdommen og kanskje har du selv erfaringer som ligner på det ungdommen forteller. Kanskje går det  an å dele noen av disse erfaringene i en form og porsjon som ungdommen tåler? Er tilliten lav og samtalen går i stå så går det også an å si noe om at det er helt vanlig at det er litt skummelt å si noe om hvordan man har det. Og legge til at du bryr deg og gjerne vil vite mer når og hvis ungdommen er klar.