Prosessveiledning som honnørord

Mange personalgrupper innen helse-, sosial- og omsorgsarbeid har et forhold til begrepet «prosessveiledning». Det etterspørres, bestilles og gjennomføres – og mange steder er det kanskje blitt et honnørord. Et begrep som signaliserer noe bra, noe personalgruppen trenger og kan ha nytte av, uten at alle alltid er helt enige om hva det faktisk innebærer.

Det er synd. For jo tydeligere forståelse man har av hva prosessveiledning er – og hva det ikke er – desto større blir ofte både nytten og utbyttet for personalgruppen.

Mange former for veiledning handler primært om fag, metodikk, rutiner eller enkeltsaker. Psykologfaglig prosessveiledning handler om noe mer: om det som skjer i mennesker og grupper mens arbeidet pågår.

Det handler altså ikke bare om hva personalgruppen gjør, men om hvordan arbeidet påvirker dem som står i det.

Med fokus på personalet – for brukerens skyld

Det første jeg vil poengtere, som kanskje er noe av det viktigste også, er at arbeidet med personalgruppen ikke er et mål i seg selv. Målet er å hjelpe brukeren så godt som mulig.

Hvordan personalet påvirkes av belastning, samarbeider som gruppe og forstår oppdraget sitt, får som regel direkte og avgjørende betydning for hvordan brukeren møtes og hjelpes over tid.

I denne forståelsen blir fokus på personalgruppen derfor det viktigste arbeidsredskapet i hjelpearbeidet.

Gjennom mange år som prosessveileder har jeg sett hvordan prosessveiledning gradvis kan ebbe ut og miste både kraft og nytte for personalgruppen – nettopp når brukerperspektivet kommer for langt i bakgrunnen. Det er mange grunner til at det kan skje – noen av dem veldig gode også, men en god prosessveiledning skal kunne sirkle tilbake til brukerperspektivet og holde personalgruppen for det meste der.

Ikke bare relasjon – også rammer og fag

En viktig presisering – som lett kan «forsvinne ut av veiledningen», er at en god prosessveiledning ikke bare handler om å utforske følelser og reaksjoner. Det handler like mye om å forstå rammene man jobber innenfor – og den faglige metodikken som ligger til grunn for arbeidet.

Våre følelsesmessige reaksjoner i hjelperrollen, som igjen påvirker hvordan vi tenker og handler som hjelpere, oppstår gjerne innenfor tiltakets rammer og strukturer – og derfor må enhver deltaker i personalgruppen kjenne godt til disse.

Psykologfaglig er vi opptatt av at relasjon og rammer henger uløselig sammen. Veiledning i relasjonelt hjelpearbeid uten forankring i rammer og struktur kan fort bli utflytende og formløs. 

I mange personalgrupper vil det over tid oppstå uenighet om ansvar og oppgaver, konflikter i gruppen, mangel på ressurser eller en arbeidshverdag preget av ad hoc-løsninger og kontinuerlig brannslokking. Slike forhold påvirker både personalgruppen og kvaliteten på hjelpearbeidet.

I psykologfaglig prosessveiledning vil vi sammen med personalgruppen derfor ha et jevnlig fokus på:

Denne typen faglig bevisstgjøring styrker ikke bare den enkelte medarbeider – den bidrar til en mer samkjørt og konsistent personalgruppe, samt øker styrker forståelsen av hvordan mennesker, fag, roller og rammer påvirker hverandre over tid.

Et arbeid med bevisstgjøring

Prosessveiledning er en strukturert refleksjonsprosess hvor personalgruppen, innenfor tiltakets rammer, undersøker egne reaksjoner, samspill og arbeidsformer sammen med veileder – med mål om å styrke hjelpen som gis til brukeren

Spørsmålene vi stiller:

Målet er ikke først og fremst å finne “de riktige svarene”, men å utvikle større forståelse og bevissthet underveis.

Hvorfor prosess?

I psykologfaglig forstand er vi opptatt av prosess fordi vi vet at varig endring og vekst sjelden skjer gjennom instruksjon alene – men gjennom bevisstgjøring og modning over tid.

Det er derfor prosess som arbeidsmetode står så sentralt i psykologfaget: ikke for å fortelle folk hva de skal gjøre, men for å hjelpe dem til å forstå seg selv bedre – og handle annerledes på bakgrunn av den forståelsen.

Formålet med prosessveiledning er derfor ikke å løse problemer eller finne de rette svarene – selv om dette også skjer underveis. Det er å skape en gradvis og vedvarende bevisstgjøring – hos den enkelte og i gruppen som helhet.

Hva skjer med en person i prosess?

Over tid skjer det ofte noe med en personalgruppe som jobber systematisk med prosess.

Deltakerne får en rom for å forstå egne reaksjoner, og man begynner å gjenkjenne egne reaksjonsmønstre. Man forstår bedre hvorfor noen situasjoner er mer krevende enn andre. Man blir tryggere i rollen som hjelper – ikke fordi arbeidet nødvendigvis blir lettere, men fordi man har et bedre indre kompass å navigere etter.

Spørsmål som blir stilt:

Noen medarbeidere kjenner på irritasjon der andre kjenner omsorg. Enkelte trekker seg unna, mens andre blir mer pågående. Konflikter gjentar seg. Gruppen kan miste sin energi eller blir fastlåst i bestemte roller.

I prosessveiledning blir slike reaksjoner gjort mulige å undersøke og forstå – da ved å gi et språk for det mange kjenner på, men ikke alltid har ord for. Denne bevisstheten smitter ofte over på gruppen.

Når flere i personalgruppen kjenner sine egne reaksjoner og forstår hverandres, blir samspillet bedre. Kommunikasjonen åpnere. Og evnen til å stå i krevende arbeid over tid – sterkere.

Prosessveiledning er med andre ord ikke et quick fix. Det er en investering i personalgruppens faglige og menneskelige utvikling – som gir avkastning over tid.

Å forstå det som skjer i gruppen – ikke bare hos den enkelte

En personalgruppe er mer enn summen av enkeltpersonene. Når belastningen er høy, utvikler grupper ofte egne mønstre:

Slike mønstre påvirker ikke bare arbeidsmiljøet internt, men også hvordan brukere møtes og forstås.

I prosessveiledning arbeides det derfor ikke bare med det som blir sagt, men også med det som skjer i gruppen mens gruppen er samlet.

Målet er ikke konfliktfrihet, men større forståelse for hvordan gruppen fungerer under belastning – og hvordan den kan arbeide mer samlet og faglig bevisst over tid.

Prosessveiledning som forebygging av slitasje

Belastning i hjelpearbeid kommer sjeldent brått på. Den bygger seg ofte opp gradvis.

Tidlige tegn som ofte kan ses i en personalgruppe er for eksempel forenkling, økt distansering, mindre nysgjerrighet, mer frustrasjon, kynisme og/eller oppgitthet.

Når slike prosesser får utvikle seg over tid, påvirker de ofte både faglighet, samarbeid og kvaliteten på hjelpen som gis.

Prosessveiledning handler derfor ikke bare om å håndtere problemer når de allerede har vokst seg store. Det handler også om å forstå og bearbeide belastning før den setter seg i personalgruppen og påvirker arbeidet med brukerne.

Over tid kan dette bidra til for eksempel større faglig trygghet, bedre samarbeid, mindre slitasje, økt robusthet i hjelperrollen, og minst større stabilitet i hjelpearbeidet.

Oppsummert – prosessveiledning i psykologfaglig forstand

God psykologfaglig prosessveiledning skal gi personalgruppen: