Fagartikkel

Sosial angst er ekstremt hemmende og smertefullt. Det er vanlig å være plaget av sosial angst, og det er heldigvis god hjelp å få. I denne teksten vil jeg beskrive noen sider ved det å ha sosial angst, løfte frem at det er hjelp å få, og å gi deg noen tips til selvhjelp.

Hverdagen din kan være preget av både bekymring og negative tanker om deg selv. Og du kan ha en overbevisning om at andre mennesker også har en negativ oppfatning av deg. Det å ha sosial angst skaper en uønsket avstand mellom deg, dine opprinnelige ønsker og menneskene som du omgir deg med.

Denne uønskede avstanden kan vekke både tristhet og frustrasjon i deg. I tillegg kan det å være tilskuer til at andre mennesker hygger seg i sosiale settinger, forsterke disse negative følelsene. Realiteten for deg er at sosiale situasjoner kan oppleves uutholdelige, og at det å skulle klare å slappe av i slike settinger er en umulighet.

Kjenner du deg igjen i noen av disse utsagnene?

  • Du er redd for å bli sett på med et veldig kritisk blikk.
  • Du bekymrer deg mye.
  • Selvfølelsen din er lav.
  • Du unngår sosiale situasjoner som trigger angst, så langt det lar seg gjøre.
  • Du kan være redd for både å spise og å snakke offentlig.
  • Det er veldig vanskelig å skulle møte mennesker du er tiltrukket av.
  • Direkte øyekontakt er skremmende.
  • Du kan være veldig redd for å rødme, eller å skulle skjelve slik at andre ser det.

Den gledesdrepende tiden i forkant

Du kan oppleve å være veldig bekymret før du skal inn i en sosial situasjon. Bekymringen gir i seg selv masse angst – det kan faktisk være mer angst på forhånd, enn i situasjonen! Settinger med mange mennesker som man kjenner litt, er de aller mest krevende. Denne situasjonen gir god grobunn for bekymring, ambivalens og katastrofetanker.

Den gryende uroen og etterhvert angst kan begynne lang tid i forveien. Tanker om hva mennesker du vil møte kan tenke om deg, og hvordan de vil reagere når de ser deg, skaper forventningsangst. ”Hva hvis ingen hilser på meg?!”, eller ”hva hvis jeg ikke klarer å si noe?!” er tanker som helt automatisk kommer. Og de kan etterhvert endres til påstander som ”ingen kommer til å hilse på meg” eller ”jeg kommer ikke til å klare å si noe”.

Denne forvetningsangsten gir ingen plass til noe glede, eller at situasjonen kan inneha noe som helst å se frem til. Dette er en selvkritisk tankegang, som på ingen måte er til hjelp for deg.

Ett forsøk på tilpasning

Med alle disse scenarioene som kan skje, er det naturlig at du forsøker å tilpasse hvordan du fremtrer. Hvis du er redd for at ingen vil hilse på deg, kan det være du unngår blikk – kontakt. Og at du ikke hilser på noen før de tar initiativ til å hilse på deg først. Da slipper du pinligheten som du ser for deg vil oppstå når noen ikke gjengleder smilet ditt.

I stedet for at du risikerer å stå i en situasjon og ikke få sagt det du skal si, lar du heller være å si noe overhode.

Er du redd for at du kommer til å skjelve på hånden kan det være du holder glasset med begge hender. Dette kan være en måte du beskytter deg selv mot det verste du ser for deg. Men denne tilpasningen medfører at du får ytterligere fokus på deg selv og din framferd. Og dette på sin side kan forsterke angsten i deg ytterligere.

Når du har overlevd det utenkelige, og kommet deg hjem

I etterkant av en situasjon får du sjelden fred fra deg selv.

Det kan være mye grubling over samtalene og samspillet du har vært en del av. Hva du har gjort og hva du har sagt plukkes fra hverandre. Det studeres og hvordan du har oppført deg vurderes.

Du kommer kanskje på nye detaljer som undrende ansiktsuttrykk og kritiske blikk. Alt dette er ofte rettet mot deg. Smilene, latteren og de positive bemerkningene som gis er selvfølgelig ment til noen andre enn deg. Skulle disse gå i din retning blir de avfeid av dine selvkritiske tanker og ditt selvkritiske blikk.

Noen av angstens konsekvenser

Det å skulle gå gjennom livet med frykt for sosiale situasjoner og hva som kan skje, er både energikrevende og vanskelig.

Det er så mange arenaer som stiller sosiale krav til oss. Og hvis en sosial angst får vokse seg stor, kan dette medføre at man unngår veldig mange sosiale situasjoner. Dette kan gjøre at livsutfoldelsen blir svært begrenset.

Ting man virkelig har kjent tilførte ens liv glede kan være ting man ikke lenger er i stand til å gjøre fordi angst står der som en vegg som man tenker man aldri vil klare å forsere. Komfortable og potensielt artige settinger blir arenaer for massiv angst og selvkritikk. Man kan forsiktig ønske seg ting i livet som man helhjertet tror man aldri kommer til å få.

Angsten hindrer en nærmest å skulle tørre å ønske seg noe. Det å ha disse plagene kan føre til stor grad av ensomhet. Man kan føle seg mislykket og håpløs. Mange mennesker med sosial angst opplever også bli deprimert. Det er ingen grunn til å gå gjennom livet og la denne vonde tilstanden fylle alle hverdager.

Ønsket om hjelp og impulsen til å unngå den

Når man skal søke hjelp for sosial angst støter man nettopp på det som man kan være mest redd for – å ta kontakt med en ukjent person (psykolog), møte opp, og snakke om det man er mest redd for. Dette gjør det også vanskelig for oss psykologer å komme i kontakt med mennesker med sosial angst.

Bare tanken på at du skal ta kontakt for å snakke om at du har sosial angst, kan gi deg sterk angst. Men vit at når du bare tar dette første skrittet, så har du faktisk begynt din egen behandling. Noen erfaringer vil du ganske umiddelbart gjøre deg, som garantert vil være litt til hjelp. Mestringsfølelsen i å stille deg ansikt til ansikt med det du frykter mest kan være noe av det positive som komme frem.

 Det finnes hjelp for sosial angst

Det å slite med sosial angst innebærer å skjule og dekke til det som man skammer seg over. God og virkningsfull behandling for sosial angst innebærer nettopp det motsatte av å skjule. Angsten må vises frem varsomt og forsiktig. Dette skjer gjerne sammen med andre som strever med noe lignende. Dette gjør også at plagene, unnvikelsen og skammen blir normalisert. Da blir den mindre skummel, og ikke så tung å bære på.

Selvkritikk er noe som ofte noe som går sammen med sosial angst. Denne kritikken mot deg selv kan være automatisert, og veldig vanskelig å oppdage. Den kan gjennomsyre mye mere av tankegangen din enn hva som er deg bevisst. En del av behandlingen kan være å observere at dette skjer, kartlegge det, se at det ikke er nødvendig å gjøre og forsøke å få kontroll over at det skjer.

Målet i seg selv er ikke nødvendigvis å leve ett liv med fravær av angst. Men å lære om sin egen angst i form av å forstå egne reaksjoner og hvilke mekanismer som spiller inn. Og hvordan dette kan mestres, uten at en situasjon skal oppleves som lammende eller skremmende. Dette vil skape en økt opplevelse av å ha kontroll og en økt aksept for egne reaksjoner. Dette kan på sin side styrke ditt selvbilde og din selvtillitt.

Her er noen råd til deg som sliter med sosial angst:

  • Ta kontakt med en psykolog, og be om enkelttimer først.
  • Planlegg behandlingen fremover med mål om å vise frem angsten til flere enn bare psykologen du snakker med.
  • Sett deg som mål å ta i mot behandling i form av gruppeterapi etterhvert.
  • Se for deg denne settingen hvor du gradvis eksponeres mot både redselen for å vise frem angsten din, og for angsten i seg selv.
  • Få hjelp underveis i denne prosessen til å kunne tenke støttetanker som
    • at andre rundt bordet kan kjenne seg igjen i de plagene du beskriver
    • du skal ikke kastes ut i noe, en eksponering skjer gradvis og forsiktig
    • poenget med behandlingen er å tørre vise at du er redd, og at det gjør deg mindre redd

Sliter du med sosial angst? Les mer om problematikken på vår nettside eller ta kontakt med en av våre psykologer for konsultasjon.

Les også vårt blogginnlegg om angst: «Hjertebank skal selv ha bank».