Sosial angst
Kvinne med sosial angst gjemmer seg i en pappeske

Sosial angst er den vanligste angstlidelsen. Ca. 15 % av oss kan oppleve å utvikle dette i løpet av livet. Heldigvis er det god hjelp å få gjennom behandling – enten individuelt eller i gruppe.

Frykten for å bli kritisk gransket og evaluert

Ved sosial angst har man en frykt for å bli kritisk gransket og evaluert av andre mennesker, og en tilbøyelighet til å unngå sosiale situasjoner. Vi skiller mellom generalisert sosial angst og spesifikk sosial angst, men det er ikke uvanlig at begge formene for sosial angst forekommer samtidig.

Ved generalisert sosial angst opplever man angst rundt andre mennesker - uansett hvor eller med hvem. Sosiale situasjoner gjør en årvåken – man er oppmerksom på andres blikk, tenker negativt om seg selv, og er redd for å gjøre noe feil, slik at andre skal vurdere en negativt.

Spesifikk sosial angst er en mildere form for sosial angst som oppstår når man skal prestere foran andre mennesker, for eksempel holde en tale. Den er likevel svært plagsom for den det gjelder, og kan hemme utfoldelse i jobb og studier.

Sikkerhetsstrategier

Personer som har sosial angst begynner å unngå sosiale situasjoner eller ta i bruk det vi kaller for sikkerhetsstrategier som en måte å beskytte seg selv på. Disse strategiene gir en gevinst på kort sikt (angsten går ned), men har imidlertid den effekten at de bidrar til å forsterke og opprettholde angsten. Eksempler på dette er å unngå øyenkontakt, si lite, planlegge replikker eller holde koppen med begge hender.

Når man unngår sosiale situasjoner får man ikke testet ut de antagelsene man har om situasjonen, samtidig som at unngåelsesadferden forsterkes ved at man fikk redusert ubehaget. Sannsynligheten for at man bruker denne strategien ved neste sosiale situasjon øker, og slik baller det på seg.

Sikkerhetsstrategier gjør vondt verre fordi oppmerksomheten rettes mot en selv og det en er redd for. Man blir overdrevent opptatt av hva som skjer i kroppen, hva man sier og gjør, og hvilket inntrykk man gjør på andre. Vi begynner dermed å analysere og overvåke oss selv, måten vi står, snakker og oppfører oss på, for å kontrollere om vi skjelver på hendene eller i stemmen eller om vi stotrer. Dette øker angsten, og evnen vår til å være til stede i det sosiale samspillet svekkes.

Sånn sett er det som kan virke som ”din venn” der og da det som forhindrer deg fra å leve ett liv i tråd med det du egentlig ønsker. Angsten begynner å styre livet ditt og påvirker din livskvalitet.

Behandling av sosial angst - Eksponeringstrening

I behandling av sosial angst brukes ofte en tilnærming som kalles kognitiv terapi. Kognitiv terapi har først og fremst fokus på problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder sosial angst. Det gjøres ved kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og forebygging av tilbakefall.

Det finnes flere ulike former for kognitiv terapi som veksles på i behandling av sosial angst, da særlig:

  • Kognitiv atferdsterapi
  • Eksponeringsterapi
  • Metakognitiv terapi
  • Acceptance and Commitment Therapy (ACT)
  • Mindfullness

I arbeid med å mestre sosial angst er man opptatt av på å kartlegge på en systematisk måte strategiene du har utviklet for å håndtere denne angsten. Man øver på å utsette seg for de situasjonene man frykter uten å ta i bruk uhensiktsmessige trygghetsstrategier. Dette kalles eksponeringstrening. Eksponering hjelper deg til å teste ut og avkrefte katastrofetanker, og de nye erfaringene vil kunne gi deg opplevelse av mestring (istedenfor for bekreftelse på angsten).

Isteden for å ha et granskende blikk på seg selv øver man på å skifte fokus fra innover til utover i situasjonen. Hvilken situasjon er man i? Hva ønsker man egentlig å si og gjøre?

Angstbehandling kan ved første øyekast virke kontraintuitiv. Målet er nemlig ikke at du IKKE skal kjenne på nervøsitet eller uro. Det er noe som alle mennesker fra tid til annen kan kjenne på. Målet er faktisk å innta en aksepterende holdning til at du kan kjenne på slike følelser uten å forsøke å skjule det. Dette vil nemlig bidra til at du får mindre angst for angsten.

Sånn sett krever angstbehandling at du utfordrer seg selv og trener mellom timer, målet er at du skal oppleve angst og kjenne på den. Tanken er at dette vil gi ubehag på kort sikt, men symptomlette på lang sikt. Sånn sett må man være motivert for å oppleve endring. Motstand mot endring vil sannsynligvis dukke opp, og det bearbeider vi underveis. 

Forløp

Vi anbefaler ofte å starte i individuelterapi noe runder først. Dette for å bruke litt tid på kartlegge angsten og hvordan den påvirker nettopp deg. Sosial angst kan sitte dypt og sterkt, og derfor kan det være hensiktsmessig å innstille seg på at behandlingen vil ta noe tid. Dette blir du og psykologen din nærmere enige etter førstegangssamtale og vurdering av din tilstand. Her setter du også opp en plan for forløpet, det vil si lengde, hyppighet, tilnærming og mål.

Vi vil også at de som søker seg til behandling for sosial angst også vurderer terapi i gruppe etterhvert (eller med en gang). Det fungerer nemlig veldig svært godt (god effekt) å arbeide med sosial angst i en gruppe fordi det er en trygg eksponering og øving en sosial situasjon i tillegg til metodene nevnt over. Da vil du også møte andre som strever med det samme som deg selv - noe som for mange oppleves som støttende og kunne bidra til økt selvmedfølelse. Favne Psykologbistand tilbyr mestringskurs i sosial angst med oppstart hver høst og vår. Du kan lese mer om dette kurset på vår hjemmeside: "Mestringskurs i sosial angst"

Kontakt oss!

Har du spørsmål vedrørende sosial angst eller ønsker å bestille time kan du sende en forespørsel til:

favne@favne.no

eller ringe:

22 60 20 00

(dersom vi ikke kan ta telefonen, legg igjen beskjed og vi ringer opp så snart vi har anledning samme dag).