Favnebloggen

Av: Psykologspesialist Synne Bræin

Tidsklemma er midlertidig avlyst på grunn av Koronaviruset, og i mange hjem skal det jobbes, undervises, oppdras og omgås – i et salig kaos. Vi har plutselig fått en felles ytre fiende og de daglige irritasjonene kan bli litt «små» når vi frykter for liv, helse og den tilværelsen vi er så glad i. Samtidig blir vi utfordret når hverdagen endrer seg så brått. Hva gjør denne underlige og skremmende tiden med oss og de nære relasjonene våre?

Tid for meg selv er avlyst

Vi er et samfunn med betydelig individuell frihet, og vanligvis har vi relativt lange pauser fra kontakt og nærhet med de nærmeste i hverdagen. «Selvstendighet» er blitt foreslått frem som den mest typiske norske verdien av alle (Harald Eia; «Sånn er Norge»). Tid og avstand fra våre nærmeste kan ofte være sunt, det gir oss anledning til å regulere følelsene våre.

Når vi opplever noe vanskelig med våre nære, som for eksempel uenighet, krangel, skuffelse og brutte forventninger, kan vi bli følelsesmessig svært aktivert. Tid for oss selv hjelper oss å roe ned. Da kan vi lettere reflektere over det som er skjedd. Vi henter oss inn og finner krefter og motivasjon til å gå på med nytt mot.

I disse Koronatider kan vi ikke lenger lene oss på disse strategiene i like stor grad for å ha det bra. Balansen mellom avstand og nærhet, aktivitet og pauser er forsvunnet og må finnes på nye måter. Det utfordrer og setter relasjoner under press. Samtidig kan denne tiden bidra til at vi finner fram til nye strategier som på sikt kan styrke parforholdet.

Mye tid sammen – på godt og vondt for parforholdet

I den hverdagen vi kjente hadde vi begrenset tid sammen. Samtidig var vi alltids der for hverandre, som to satellitter i bane rundt hverandre. Ved uro, utrygghet og stress kunne vi søke til «basen», som i trygge parforhold er partneren, for å bli roet igjen. Vi kunne kalle på hverandre, og et livstegn på telefon eller sms kunne være tilstrekkelig til å kjenne seg roligere.

Med masse mer tid sammen vil noen kjenne at de slapper mere av og ser på det som noe positiv. Det blir ikke så farlig hvis erfaringene vi gjør med hverandre er litt blandet – det er mange nye anledninger til å merke at partneren har gode og sider og vil vel.

Samtidig er dette en krevende periode med mange bekymringer og stress knyttet til nye oppgaver vi skal mestre. Mye tid sammen skaper også gjerne forventninger om kontakt og nærhet. Noen får lyst på mer fysisk nærhet og sex, og/eller det kan være ønske om mer nærhet i form av fortrolige samtaler, og/eller gjøre mer hyggelige og gøyale ting sammen. Det er ikke alltid vi er i rytme og ønsker det samme samtidig.

Ulike behov og ulike forventninger forsterkes

Særlig par som lever med store forskjeller i behov for kontakt, fysisk eller psykisk, kan få det strevsomt når de er mye sammen og dagene «flyter» med mindre struktur. Disse kan oppleve det som om partneren ikke er tilstede og tilgjengelig.

Når den andre er der hele tiden, men oppleves å ikke være «tilgjengelig» for oss slik vi ønsker, så kan vi få det vanskelig med oss selv. Det kan være kort vei til lengsler og brutte forventninger, med påfølgende skuffelser og usikkerhet. Da kan parforholdet kjennes lite meningsfylt og hodet fylles av problemfylte tanker om paret, som vi nå får lite pauser fra.

Det som er vanskelig for oss kommer ofte mer til uttrykk på vår «utside» på måter vår følsomme partner lett kan merke. I et parforhold er vi hele tiden vare for hvor vi har hverandre og vi spør oss selv om «er du der for meg» og «syns du jeg er bra nok». Det gjør at det vi lett blir utrygge når vi fanger opp negative signaler fra partneren vår. Fordi vi er så vare for hverandre kan slike signaler fort sette i sving uro og usikkerhet og lede til vonde tanker som «hen er så sur og sint hele tiden, det virker som hen ikke tåler meg i det hele tatt, tenker hen på at det skal bli slutt?».

«Å snakke om det» er ikke alltid så lett som det kan høres ut

Ikke alle problemer og konflikter kan løses eller forebygges, og alle parforhold har vanskelige sider. Vi får ofte rådet om å snakke sammen om det som er vanskelig, men det er ikke så enkelt som en skulle tro. Tilknytningsbåndet og frykten for å miste den andre gjør oss engstelige for å ta opp noe med partneren vår som kan skape uro og utrygghet.

Mange er engstelige for å dele sårbare sider ved seg selv med partneren. Det kan skyldes erfaringer fra vår individuelle historie, eller at vi har blitt skuffet når vi tidligere har forsøkt å dele våre sårbarheter i parforholdet.

Det kan være enklere å vise hverandre følelser som irritasjon og sinne (om så indirekte) når vi strever i parforholdet, enn å dele sårbarhet og frykt. Men, irritasjon og sinne vekker som regel de samme følelsene i den andre. Den vonde sirkelen med gjensidig irritasjon er i gang og det kan dra oss fra hverandre. Og i dette går vi ofte glipp av mye annet følelsesmessig gods som heller ville kunne trukket oss nærmere hverandre, stoppet den negative runddansen, og styrket tilknytningen vår med en bedre forståelse av hverandre.

Mange tar heller kanskje sats og går ubevisst til aggresjonen og angrep for å «klare» si noe i det hele tatt. Kanskje har vi holdt tilbake for lenge, og uttrykker oss først når det har rent over av irritasjon og frustrasjon. Da går det ofte riktig dårlig.

Å prate sammen på en god måte krever både skjerpings og en del trening

Mange har liten trening i gode måter å ta opp viktige og vanskelige ting med hverandre. Vi kan streve med unnvikenhet (konfliktskyhet), eller med å kunne ta opp noe uten å samtidig sende signaler om at vi er på «krigsstien».

Når vi skal trene på å snakke godt sammen om noe som er vanskelig, så må vi virkelig forsøke å anstrenge oss for at det ikke skal gå galt. Det kan for eksempel være utrolig vanskelig å styre unna bebreidelser. Fordi vi er så viktige for hverandre parforholdet, så vekkes krise-beredskapen og forsvaret lett i oss i slike situasjoner.

Når vi er i krise-beredskap er vi fra naturens side gode på å forsvare oss selv (sloss tilbake eller stikke av), men ikke så flinke til å lytte og tenke. Skal vi få gode erfaringer med å snakke godt om det vanskelige, så krever det faktisk at begge i parforholdet er klar over at det kan være utfordrende, like mye for den ene som for den andre. Paret må forstå at det er lett å tråkke feil, uten å mene det nødvendigvis.

Noe som kan hjelpe i disse koronatider (og i vanlige tider)

Ta tidspauser fra hverandre

Det er ikke mye tid sammen som skal til for at vi blir «fylt opp», hvis vi får hverandres fulle oppmerksomhet.
Det kan derfor være konfliktforbyggende å lage «struktur», og dele opp dagen også med tanke på veksling mellom kontakt og ikke-kontakt. Mange trenger tydelige pauser fra kontakt for å fungere godt. Ikke-kontakt kan være å forsvinne inn i noe for seg selv for en stund og krever ikke fysisk avstand, som for eksempel å holde på et prosjekt eller en hobby.

Planlegg for samvær uten avbrytelser

Kontakt kan også planlegges selv om man er i samme hus dag etter dag. Det kan være konfliktforebyggende hvis denne planlagte kontakten skjermes fra avbrytelser (telefon, barn og stress knyttet til arbeidsoppgaver), så godt det lar seg gjøre. Planlegg et godt måltid sammen, se en film eller serie sammen, tren sammen, ring felles venner sammen og lignende.

Del opp tiden tydelig

De som skal jobbe hjemme og samtidig sysselsette små barn kan trenge å dele tiden tydelig for å forebygge konflikter knyttet til kamp om egen-tid og hjemmekontor. Bli enige og lag en dagsplan for hvem som jobber fra når-til-når og hvem som tar barna fra når-til-når i løpet av dagen. Bli også enige om når arbeidsdagen er over.

Vær ekstra varsom på språket og måten ting tas opp på

  • Dersom noe plager deg, som du trenger å si noe om, så kan være en fin start være at du sier ifra på forhånd og avtaler når en samtale på tomannshånd kan passe. Si gjerne også noe som kan roe den andre litt, som for eksempel «det er ikke så alvorlig, men jeg trenger å prate litt».

  • Hvis du skal dele noe viktig, så planlegg litt det du vil si. Smak på ordene og legg vekt på dine egne følelser, og gjerne de mer såre sidene ved det som er vanskelig. Si ifra hvis du kjenner deg veldig sårbar, som for eksempel «jeg har gruet for å ta dette opp og er litt engstelig for hvordan du vil reagere på det.».

  • Når du skal snakke om noe vanskelig, forsøk å luke vekk det som ligner på anklager. Si «jeg ble lei meg i går når du ville skype med kompisen din igjen, i stedet for å se ny episode på serien vår som vi hadde avtalt. Da jeg lurte på om du var skikkelig lei av meg». Ordene «lei meg» vekker andre følelser enn for eksempel «frustrert» eller «oppgitt» hos mottakeren.

  • Bestreb deg på å ikke «vekke» den andres frykt for selve parforholdet når du snakker om noe vanskelig. Hvis det skjer så er sannsynligheten stor for at den andre raskt beskytter seg med sinne og du får en dårlig (vond) respons i retur. Du kan prøve å trygge den andre med forsikringer som «det er så viktig for meg at vi har det bra…» «du betyr så mye for meg og derfor reagerer jeg nok ekstra sterkt fordi jeg lett blir såret og usikker hvis du virker mer opptatt av andre enn meg..».

  • Prøv å forberede deg litt på at den andre kan gå i forsvar først. Du kan du prøve å roe den tendensen med å si at du forstår det kan kjennes som kritikk, og at det kjennes ikke godt for noen, men at det ikke er ment slik. Det kan være godt for den andre at du forholder deg rolig og uttrykker forståelse.

  • For deg som er mottaker; forsøk å lytte deg inn i det partneren forteller. Det er forståelig hvis du har lyst til å forsvare deg mot opplevd anklage, men å prøv å gå en runde til med deg selv. Ikke gå rett til å foreslå løsning på problemet. Det kan etterlate den andre med en følelse av at du ikke har «tatt inn» og forstått det som er sagt.

  • Som mottaker, minn deg selv på at dette er den andres ærlige forsøk på å jobbe for parforholdet selv om det kjennes ubehagelig. Klarer du å si at det den andre uttrykker er til å forstå og at du er lei for at det ble vanskelig, så har du sannsynligvis gitt noe godt i respons til den «modige» partneren din, som tok motet til seg og prøvde å fortelle deg noe viktig.

Bryt gamle konfliktmønstre med å trygge kommunikasjonen

Alle parforhold har vanskelige sider. Ofte kommer disse til uttrykk som selvoppholdende mønstre der de samme temaene kommer til overflaten og de samme følelsene ligger under, hver gang. Klarer dere å gjøre det tryggere å ta opp vanskelige ting med hverandre, så kan de destruktive mønstrene over tid miste kraft. Dere rustes til å finne ut av det vanskelige sammen. Det er dette som styrker parforholdet!

Denne listen med tips er ikke enkel å følge. Skal vi snu trenden og få bedre erfaringer med å snakke sammen om det vanskelige, så er det et godt utgangspunkt å vite at det er vanskelig – for alle. Vi tråkker så lett feil, uten at vi mener det. Dere kan få lyst til å stikke av eller dere havner inn i en «kampscene». Det kan imidlertid være verdt et forsøk. Snakk sammen og les listen sammen på forhånd. Vær åpne med hverandre om at dere vil prøve noe nytt og at det kan føles litt rart og annerledes. Effekten av det kan være overbevisende nok til at det frister til gjentakelse!
—-
Dersom du har spørsmål knyttet til parterapi og hvordan jobbe med kommunikasjon for å løse opp i konflikter og gjentakende konfliktmønstre, ta gjerne kontakt med oss i Favne. Vi tilbyr emosjonsfokusert parterapi og har flere psykologer spesialisert innenfor par- og samlivsterapi.