Favnebloggen

Illustrasjon: Mie Simmonæs

AvPsykolog Pål Erling Anonsen – Favne arbeids- og organisasjonspsykologi

Svært mange opplever å bli utbrent i dagens norske samfunn, og problemet er økende. Mange har selv vært utbrent, «alle» kjenner noen som har vært det, og det er knapt en arbeidsgiver i Norge i dag som ikke har hatt en eller flere ansatte sykemeldte på grunn av utbrenthet. Det er på tide å rette et seriøst og helsepsykologisk fokus på dette fenomenet!

En historie om utbrenthet

I videoen under får du møte en som forteller om sin opplevelse av utbrenthet. Han forteller også om hvilke grep han måtte ta for å komme seg tilbake i arbeidslivet.

Er utbrenthet en diagnose?

«Utbrenthet» er i dag dessverre ikke en klinisk diagnose som gir rett til sykemelding i Norge. Er det problem? Ja. På mange måter.

Siden en slik diagnose mangler i Norge finnes det ikke en overordnet plan eller et ansvar hos norske helsemyndigheter for å kunne utvikle og gi denne pasientgruppen evidensbasert behandling og oppfølging. Dette betyr at kunnskapsnivået blant leger og psykologer om denne tilstanden er svært varierende, inkludert holdningene til fenomenet. Som pasient kan man altså bli møtt på svært forskjellige måter, og i verste fall blir tilstanden ikke fanget opp og/eller feilbehandlet.

Diagnosemangelen i Norge fører også til en vag statistikk på hvor stort problem dette faktisk er. Dette skyldes i hovedsak at fastleger må bruke andre diagnoser (som gir rett til sykemelding) når de sykemelder noen for utbrenthet. Dette selv om legen gir klart uttrykk for at sykemeldingsårsaken er utbrenthet.

Utbrenthet bør anerkjennes

Siden utbrenthet ikke anerkjennes som en diagnose på like linje med andre lidelser som gir rett til sykemelding, så fortsetter dessverre tilstanden å vekke både personlig nederlag og skam hos mange som opplever utbrenthet. Fokuset for pasienten blir fort «at det meg det er noe feil med – det er jeg som ikke duger». Mange vegrer seg derfor for å søke hjelp også – som i veldig mange tilfeller både kan opprettholde og forverre tilstanden.

Heldigvis er det mange fastleger og psykologer i dag som anerkjenner utbrenthet og tar denne tilstanden på alvor. Vi vet at fenomenet er reelt, og erfaringene våre tilsier at det er økende.

I Sverige har de skjønt det!

I Sverige var det i perioden 1997–2003 en kraftig øking i langtidssykefraværet i forbindelse med kutt som den økonomiske krisen tvang frem.Det svenske Helsedirektoratet opprettet en ekspertgruppe for å se på årsakene og for å komme med anbefalinger om hvordan man skulle håndtere dette.

Det resulterte i en rapport der man mente at mange av sykdomstilfellene dreide seg om utvikling av svært alvorlige stressrelaterte tilstander, og at man for dette trengte å opprette en ny diagnose – F43.8A utmattningssyndrom – som gir rett til sykemelding.

Siden 2005 har man i Sverige lettere kunnet føre statistikk og forske epidemiologisk på tilstanden. Det har også gitt et nytt og bedre utgangspunkt for å forske på forebygging, behandling og rehabilitering av utbrenthet.

Her har altså Sverige brøytet opp veien i 15 år allerede, og Norge burde følge etter og benytte seg av all den kompetanse og materiale som allerede er utviklet der.

Hvor mange blir rammet av utbrenthet?

Som nevnt, dette har vi ikke gode tall på i Norge. Vi må igjen se til Sverige, som grunnet likhet i kultur  og samfunnsstruktur, er et godt sammenligningsgrunnlag for oss i Norge.

I perioden 2006–2016 ble antall personer i Sverige henvist til psykisk helsevern grunnet stressrelaterte tilstander doblet. Fra 2010 til 2017 er antall personer sykmeldt for stresstilstander blitt seks ganger høyere. Forekomsten øker i yngre alderssegment, spesielt for yngre kvinner rundt 30 år. Selv om kvinner er overrepresentert, øker forekomsten også for menn. I 2017 var 25 742 kvinner og 6 525 menn sykmeldt for utmattelsessyndrom .

Det er jobben som oppleves i høyere grad å være årsak til stress enn privatlivet blant de som er rammet, men de fleste oppgir at det er kombinasjonen av forhold ved arbeidet og faktorer i privatlivet som stresser dem. Dette stemmer også godt overens med det vi observerer når noen søker seg til Favne for behandling for utbrenthet.

Hvordan defineres utbrenthet i Norge?

Begrepet ble først definert innenfor arbeidspsykologien (ca. 1960–70, Maslach) og beskrevet som en psykologisk reaksjon på negative hendelser i arbeidslivet.

I ICD (diagnosemanual som brukes i Norge i dag) er «utbrenthet» med som Z-diagnose (Z73.0) og defineres i versjon 11 som:

    1. En følelse av energitomhet eller utmattelse, 
    2. Økt mental avstand eller negativisme/kynisme knyttet til jobben, 
    3. Redusert effektivitet/ytelse i jobben.

Det presiseres videre at Utbrenthet refererer spesifikt til fenomener i arbeidslivskonteksten og bør ikke brukes til å beskrive opplevelser i andre områder av livet. Dette er bra fordi dette ansvarliggjør arbeidsgiver i større grad (les mer her om: «Forebygging av utbrenthet blant ledere og ansatte»), men det fanger ikke opp helhetsbilde av pasienten.

Hvordan bør utbrenthet defineres?

Da må vi igjen se til Sverige. Heldigvis er det mange leger og psykologer som allerede forstår og behandler utbrenthet ut i fra samme forståelse som i Sverige – selv om de nødvendigvis ikke er klar over det.

I Favne Arbeids- og Organisasjonspsykologi forholder vi oss til den svenske definisjonen når vi jobber med utbrenthet.

Utbrenthet kjennetegnes ved:

1. Fysiske og psykiske symptomer på utmattelse i minst to uker. Symptomene er utviklet som følge av en eller flere identifiserbare stressfaktorer som har foreligget i minst 6 måneder.

2. Påtakelig mangel på psykisk energi dominerer bildet. Dette viser seg i redusert virksomhet, mindre utholdenhet eller forlenget tid på å «ta seg inn» i forbindelse med psykisk belastning.

3. Minst fire av følgende symptomer har forekommet så og si hver dag under den samme to-ukersperioden.

      • Konsentrasjonsvansker eller hukommelsesvansker
      • Påtakelig nedsatt evne til å håndtere krav eller gjøre oppgaver under tidspress
      • Følelsesmessig labilitet eller irritabilitet
      • Søvnforstyrrelser
      • Påtakelig kroppslig svakhet eller trettbarhet
      • Fysiske symptomer som verk, brystsmerter, hjertebank, mage-tarm-plager, svimmelhet eller lydoverfølsomhet

4. Symptomene forårsaker klinisk signifikant lidelse eller nedsatt funksjon i arbeidet, sosialt eller i andre viktige henseender.

5. Plagene forårsakes ikke av direkte fysiologiske effekter av noe stoff (f.eks. av avhengighetsskapende stoffer), medisinering eller noen somatisk sykdom/skade (f.eks. hypotyreose, diabetes, infeksjonssykdom)

6. Hvis kriteriene for egentlig depresjon, dystymi eller generalisert angstlidelse samtidig er oppfylt, angis utmattelsessyndrom kun som spesifisering i tillegg  til den aktuelle diagnosen.

Det er viktig å forstå utbrenthet som en alvorlig kronisk stresstilstand hvor langtidsbelastning, overanstrengelse og stress resulterer i symptomer og en eller annen form og grad for funksjonsnedsettelse i privat- og/eller arbeidslivet. Definisjonen og kriteriene over fanger dette godt opp.

Noen flere typiske kjennetegn ved utbrenthet

Utbrenthet gir som nevnt både fysiske og psykiske plager. Mange beskriver det som en slitenhetstilstand som bare ikke går over (slik den pleier). Slitenheten kjennetegnes med visse felles karakteristika og symptomer:

    • Vedvarende fysisk sliten og tung – hvile hjelper ikke
    • Vedvarende trøtt, lav energi, tung og treg – søvn hjelper ikke – søvnproblemer
    • Muskelspenninger i nakke/skuldre, hodepine, redusert appetitt, mageproblemer, kvalme
    • Dårlig konsentrasjon, ør, tåkete, svimmelhet
    • Følelsesmessig sliten, stemningssvingninger – trist, irritabel, lei, oppgitt
    • Forhøyet engstelighet og bekymring – klump i magen – hjertebank – panikkangst (angst)
    • Økt nedstemthet og depressiv grubling (depresjon)
    • Økt sosial tilbaketrekking – orker ikke folk – tap av arbeidsglede og interesse for arbeidsplass og kollegaer
    • Redusert selvfølelse – økt sårbarhet – skam – økt selvkritikk og negativ/pessimistisk tenkning
    • Fremmedfølelse (jeg er ikke meg selv), depersonalisasjon (følelse av å være frakoblet)

Hvorfor og hvordan blir man utbrent? 

Vår erfaring er at utbrenthet utvikler seg som oftest som en konsekvens av samtidige belastninger på flere arenaer i livet over tid. Det er totalbelastningen i livet som samlet sett øker risikoen for å bli utbrent – mer enn kun forhold ved arbeidsplassen (selv om det absolutt kan skje). Den tredje faktoren handler om personlighet.

Faktorer i privatlivet

Situasjoner i privatlivet som kan gi betydelige belastninger er: konflikter med andre over tid, tap eller separasjon fra en person som står deg nær, samlivsbrudd eller økonomiske problemer. Dette oppleves for mange som tap av kontroll, som i seg selv kan være en belastning.

Faktorer ved arbeidsplassen

Typiske trekk ved arbeidsplasser som gir økt risiko for utbrenthet blant ansatte er eksempelvis:

    • mangelfull kommunikasjon
    • utydelig ledelse
    • dårlig arbeidsmiljø
    • for mye ad-hoc situasjoner/dårlig planlegging
    • mobbing
    • krevende ledelse
    • stort arbeidspress og arbeidsmengde
    • for få nødvendige ressurser for  å få utført arbeidsoppgavene

I tillegg er visse høyprestasjonsyrker utsatt, særlig der hvor det å prestere blir viktigere enn alt annet, eller hvor man har mye ansvar.

Faktorer ved personligheten

Alle kan risikere å oppleve utbrenthet og «møte veggen», og mange opplever dette i en eller annen grad i løpet av livet. Samtidig er det trolig noen personlige «sårbarheter» som kan gi økt risiko for utbrenthet.

Egenskaper som engasjement, ansvar og ambisjoner er positive i de fleste sammenhenger, men samtidig er dette egenskaper som kan gi økt risiko for utbrenthetssymptomer. Andre personlige disposisjoner er kontroll- og detaljorienterte holdninger, og manglende evne til å delegere og ha tillit til andre. Videre kan vansker med selvfølelse også være en sårbarhet. Det kan føre til at man overkompenserer i det sosiale, både privat og på jobb, ved å strekke seg for langt for andre.

Vansker med grensesetting (å si ja når man mener nei)

Helt sentralt i forbindelse med utbrenthet er vansker med  å sette grenser ovenfor andre. Dette gjelder både privat og på jobb. Det å påta seg både ansvar og tjenester uten å ta nok hensyn til seg selv er en kjent risikofaktor for utbrenthet. Dette er typisk mennesker som er kjent som «ja-mennesker».  Årsaken til at man strever med å si nei kan være veldig forskjellig.

Det er altså samspillet og summen av belastning  av de  ovennevnte områdene som ofte ligger til grunn for å forstå hvorfor og hvordan noen har blitt utbrent. For eksempel kan personligheten føre til at man investerer mye tid og egne ressurser inn i jobben, som da går ut over privatlivet og skaper belastninger der, som igjen reduserer muligheten til å prestere som vanlig på jobb. Eller omvendt.

Når er man utbrent?

Det finnes dessverre ingen fasitsvar på dette, men det vanlige er nok at mange er utbrente lenge før de forstår og virkelig erkjenner det. Slik er det ofte fordi utmattelsen kan oppleves som et personlig nederlag og som en type identitetskræsj, type «jeg er jo ikke en som blir utbrent!». Les gjerne mer om dette her: «Om utmattelse og vegring mot egenomsorg».

Mange har altså møtt veggen, men presser seg videre en god lang stund etter dette. Det vanlige er å prøve å komme seg på egen hånd i flere omganger. Dette ved å tatt litt fri her og der, redusere arbeidet i perioder, forsøke å sove/hvile mer, eller begynne å trene og lignende. Formen har kommet og gått, men til slutt oppleves utbrentheten mer eller mindre som konstant og vedvarende.

I utredning og behandling for utbrenthet forholder vi oss til kriteriene vist til ovenfor; fysiske og psykiske symptomer på utmattelse i minst to uker, hvor symptomene er utviklet som følge av en eller flere identifiserbare stressfaktorer som har foreligget i minst 6 måneder. I enkelte tilfeller kan utbrenthet naturligvis oppstå hurtigere.

Behandling for utbrenthet

I Favne Arbeids – og Organisasjonspsykologi har vi med bakgrunn i forskning på utmattelsessyndrom fra Sverige, utviklet en spesialkompetanse på behandling for utbrenthet. Du kan lese mer om vår behandling i detalj her: «BEHANDLING FOR UTBRENTHET»

Første prinsipp i behandling av utbrenthet er at det gjøres en grundig kartlegging og vurdering av tilstanden din sammen med deg. Vi er opptatt av å utelukke somatiske årsaker, og derfor oppfordrer vi til et tett samarbeid med din fastlege i innledende fase. Samarbeid med fastlege kan også være aktuelt i forbindelse med sykemelding og i den videre oppfølgingen.

I en del tilfeller ser vi at det er hensiktsmessig at vi, sammen med deg, samarbeider med din arbeidsgiver. Det kan for eksempel dreie seg om behov for tilpasninger på arbeidsplassen og dialog ved opptrapping av arbeidsbelastning.

Vi vurderer sammen med deg hvilken psykoterapeutisk tilnærming og behandlingsplan som kan være mest hensiktsmessig når det gjelder akkurat deg. Sentrale deler av behandlingen for utbrenthet er følgende:

  • Bevisstgjøring av dine belastninger og handlingsmønstre
  • Tilrettelegging for tid, ro og riktig hvile (restitusjon)
  • Endringsarbeid (både i det indre og i det ytre)

Hvis du lurer på om man kan komme seg fra utbrenthet, så er svaret definitivt ja! Prognosen er god så lenge man får rett behandling. Det starter med at tilstanden blir tatt på alvor, både av pasienten selv, helsepersonell og arbeidsgiver.

Dersom du lurer på noe vedrørende vår behandlingsform eller ønsker å bestille time hos en av våre psykologer, fyll gjerne ut vårt kontaktskjema eller send mail: favneorg@favne.no.

Vi bistår både privatpersoner og arbeidsgivere (les gjerne mer om vårt samarbeid med bedrifter her: Bedriftspsykolog).

Kilder:

Christian Rück (2020). Olyckliga i paradiset : varför mår vi dåligt när allt är så bra?

Lindsäter, Elin (2020). Cognitive behavioral therapy for stress-related disorders.

Holmelin, Martin (2018). Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 4, side 284-288