Problemer i relasjoner spiller en stor rolle for omfanget av psykisk uhelse i befolkningen. Etter å ha arbeidet med tusenvis av klienter, har det blitt tydelig for oss i Favne at relasjonen til andre mennesker er av stor betydning for vår livskvalitet. Relasjonsvansker truer denne og bereder grunnen for utvikling av psykiske vansker. Her følger et kort innlegg om relasjonsvansker og hvordan vi i Favne Psykologbistand tilnærmer oss dette i samtaleterapi. 

Av: Vidar M. Husby

illustrasjon: Mie Simonnæs

Hva er relasjonsvansker?

Relasjonsvansker er gjentakende vansker knyttet til å forholde seg til andre mennesker, som fører til at kjæresteforhold, vennskap eller sosial omgang koster mer enn det smaker.

Vi ser det som normalt at relasjoner tidvis er krevende prosjekter. Like normalt er det at vi som mennesker grunnleggende er sosiale vesener som søker oss mot andre i tilværelsen. Det er når relasjonene gang på gang blir mer vonde enn gode, eller at du opplever deg kronisk ensom, at vi snakker om behandlingstrengende relasjonsvansker.

Relasjonsvanskene ligger i blindsonen

Relasjonsvansker er ofte vanskelige å fange opp på egenhånd. Relasjonsvanskene er forankret i en måte å være på i et forhold: De kommer til syne i hvordan du typisk reagerer, hvordan du håndterer mellommenneskelig frustrasjon, ubehag og stress (som er naturlige ingredienser i alle forhold), eller hvordan du posisjonerer deg i forhold til den andre. Du gjør det ikke med viten og vilje, men mer på autopilot.

Noen kan selv begynne å legge merke til at det er visst mønster i det hele, selv om det kan være hardt å innrømme overfor seg selv – og i alle fall overfor andre! De aller av oss fleste legger ikke merke til slike sider ved oss selv. Relasjonsvanskene finner vi flest av i blindsonen.

Noen eksempler

• Resultatet kan bli en lang meny av mellommenneskelige vansker:
• Mistenksomhet overfor kjæresten eller venner
• Selvangrep; opplevelse av verdiløshet, at man tar en underdanig posisjon
• At du ikke klarer å forstå den andres standpunkt
• Du blir kontrollerende eller andre opplever deg kranglevoren
• Finner det vanskelig å glede deg på andres vegne
• Blir hevngjerrig
• Holder tilbake på varme
• Ikke får nyte nærhet uten et visst ubehag
• Unngår nærhet, eller ubevisst flykter fra det, for eksempel ved utroskap, alkohol eller nistirring på iPaden.
• Holder andre på avstand
• Sliter med å slutte deg til grupper
• Synes det er vanskelig å introdusere deg til nye mennesker
• Unngår å ta sosiale initiativ
• Synes det er vanskelig å si fra om noen plager deg
• Unngår å konfrontere noen om problemer dere i mellom
• Gjennomgripende frykt for å bli forlatt
• Synes det er umulig å hevde deg og å være bestemt

NB: Enkeltvis skal ikke disse sykeliggjøres – av og til er det på sin plass å protestere, være mistenksom eller la en konfrontasjon ligge. Det er når disse eksemplene hoper seg opp og blir mønstre, og du ender opp ensom eller med å ha det vondt, at det blir problemer av det.

It takes two to tango

Selv om du velger å se på din måte å være på, er det ikke dermed sagt at alle vanskene i relasjonene dine er på grunn av deg. Det er viktig at par ikke misbruker den enes villighet til å se på sitt bidrag som en falsk forklaring årsaken til eventuelle vansker paret måtte ha. Vi ser ofte at den enes relasjonsproblemer vikler seg inn i den andres relasjonsproblemer, og at det blir en ganske ulykkelig dynamikk det er befriende å jobbe seg ut av.

Relasjonserfaring og tilpasning

En sentral årsak til relasjonsvansker er relasjonserfaring. Når vi kommer til verden er vi utrolig tilpasningsdyktige. Vi er lærevillige, og erfarer fra våre første leveuker hvordan det nærmeste omsorgsmiljøet fungerer. Vi lærer tidlig hva som opprører og hva som roer foreldrene våre. Vi får umiddelbar og sterk erfaring med hvilke av våre følelser som blir ønsket velkommen, og hvilke av våre følelser som uroer omsorgsgiverne, søsken og etter hvert jevnaldrende oppgjennom livsløpet.

Vi merker hva som skal til for å bli fryst ut i venneflokken, eller hva som er akseptert atferd i familien. Syntes de at du var for intens? For brå? For sint? Taklet de ikke tristheten din? Fattet de ikke interesse for interessene dine? Merket du at det var best å si deg enig heller enn å protestere?

I viktige tidlige år av livet tilpasser vi oss alt dette. Vi kan si at det begynner som relasjonskompetanse – vi er veldig gode til å maksimere vår tilpasning til omsorgsmiljøet rundt oss. Temperamentet ditt og arvelighet påvirker hvordan du tilpasser deg, men miljøet spiller en stor rolle i å stimulere og utforme tilpasningen. I ett miljø kan den beste tilpasningen være å distansere deg. I et annet; trekke deg inn i deg selv. I et tredje; å gjøre deg skummel eller dominerende. I et fjerde; bli klengete. I et femte; la være å si fra om det du synes er dumt.

Løsningen som ble et problem

Det som i nåtid er eksempler på relasjonsproblemer, var i fortid eksempler på relasjonsløsninger som hjalp deg med å høre til så godt som mulig i det omsorgsmiljøet du var avhengig av. Problemet er at disse ferdighetene blir med deg videre – selv over til relasjoner der de ikke passer lengre.

I tillegg lar vi oss dessverre uten å vite inspirere av våre omgivelsers mangler. Vi ser alt for ofte at den som har relasjonserfaring med å bli mobbet, har begynt å mobbe seg selv. Eller at den som ble ignorert, ignorerer seg selv. Den som ble devaluert, kritiserer seg selv overdrevent og kjenner seg mindre verdt. At den som ikke ble passet godt nok på, ikke tar vare på seg selv. Den som ble stilt for store krav til, pisker seg selv med perfeksjonisme.

Prinsippet er dette: I stedet for å sette oss opp mot dem vi trenger, gjør vi heller som dem. Med dette unngår vi brudd med noen vi trenger, men lærer oss dessverre ferdigheter som kanskje ikke passer i en senere og sunnere relasjon. Løsningen den gang da ble et problem her og nå.

Hjernen sparer på krefter: Autopiloten

Som du kan lese over så tilpasser vi oss gjennom hvordan vi ter oss, hvordan vi posisjonerer oss i forholdet til dem rundt oss, og ikke minst gjennom hvilke følelser vi tillater å vise. Dette kan vi se på som en ferdighet. Andre ferdigheter er å gå, sykle eller skrive. Til felles har disse at vi ikke trenger tenke på det når vi gjør det – det er automatisert og opererer utenfor vår bevissthet. Slik kan vi bruke mental kapasitet på andre oppgaver. Dette er en mental økonomi som også gjelder mye av vår relasjonelle fungering. Poenget er: Mye av vår måte å relatere oss til andre på er ubevisst og automatisk. Dette gjelder også relasjonsproblemene.

Av-automatisering: Å gjøre det ubevisste bevisst

I terapi jobber man med relasjonsvansker i flere stadier. Vi tar utgangspunkt i hva det er du ønsker hjelp til. Hvis det er kona, typen, fastlegen eller foreldre som vil at du skal snakke med oss, så er det ikke sikkert at du selv har en bestilling for det. Vi jobber derfor først med å få tak i hva det er du ønsker hjelp til, og med din beskrivelse av hvordan dette er vanskelig for deg. Det er deg vi jobber for. Når vi tar denne runden først, ender vi opp med at du eier bestillingen, og med det utgangspunktet kan endring skje.

Vi jobber deretter i samarbeid med å konkret legge merke til hvordan problemene dine utspiller seg, slik at du kan se det som ellers kan gå litt ”under radaren”, automatisert som det er. For å få til dette tar vi en god del utgangspunkt i hvordan du relaterer deg til psykologen her-og-nå. Og ikke minst, hvordan vi ser at du behandler deg selv. Når vi er sikre på at du vet at vi vil deg vel, tillater vi oss å være direkte med deg, det trenger du hvis du har denne typen vansker.

Ofte tar dette oss, med ditt samtykke, til viktige erfaringer i livet ditt, som de nevnt i avsnittet ”når løsningen blir et problem”. Vi hjelper deg til å sortere, plassere og fordøye disse erfaringene slik at du slipper å overgeneralisere og gå med guarden oppe i alle relasjoner.

Metoder

Metodene vi bruker er flere, alt etter hva vi ser gir best respons. Våre metoder er kjente, dokumenterte og vitenskapelig velunderbygde. Vi benytter dynamisk korttidsterapi (ISTDP, mer om denne metoden kommer på våre sider), eksponeringsterapi, kognitiv terapi, interpersonlig psykoterapi, og affektfobi-terapi.

Vi understreker dette flere steder på vår side: Ikke la deg forvirre av metodenavn. I praksis så foregår terapi slik at man møtes, kartlegger, og skreddersyr tilnærming i samarbeid. Det er psykologens ansvar å bringe inn godt innarbeidet kompetanse og erfaring. Det er klientens utfordring å være så åpen som mulig for å involvere psykologen i å bekjempe problemene. I dette samarbeidet oppstår din egen behandling. Mennesker er ulike, deres relasjonsvansker og -ressurser likeså. Derfor kan ikke én metode gjøre lykken for alle, skreddersøm og arbeidsallianse må til.

 

Takk for at du ville lese denne teksten. Ta gjerne kontakt med oss om du lurer på noe om relasjonsvansker og behandling!

 

favne@favne.no

Les gjerne mer om oss og behandling av relasjonsvansker på vår hjemmeside: www.favne.no

Psykologspesialist Vidar Husby