Din reaksjon på det vi opplever i samfunnet nå skal ikke sykeliggjøres. En urkraft utspiller seg blant oss nå, men vi ser den ikke bak all den andre skremmende informasjonen. Det er på høy tid å beskrive kreftene som bor i oss. Det er avgjørende for hvordan det går med oss, at vi legger merke til hvor utrolig mye vi er i stand til å klare.
Av: Psykologspesialist Vidar M.S. Husby
Et virus har bremset opp alt og snudd livet vårt på hodet
Et virus har tatt kvelertak på samfunnet. Bare omstillingen til denne nye hverdagen, som ikke ligner på noe i nærheten av normal, holder oss i en vedvarende alarm-modus. Hvem skal ta ungene? Hvordan skal kona få jobbet nok? Har jeg en jobb etter dette? Når er det best å handle mat? Er det mat i butikken? Jeg er ensom, hvordan skal jeg håndtere enda mer isolasjon? I tillegg kommer selvfølgelig frykten for egen og andres truede helse.
Vi blir redde, og forsøker å trygge oss med informasjon. Mediedekningen er enorm og vi leser oss opp for å forsøke å få kontroll og kunnskap. Resultatet er at vi fyller bevisstheten med nokså ensidig informasjon om trussel og kontrolltap, mens all den gode kunnskapen om beskyttelsesfaktorer går under radaren. Dette er det vi mener med beskyttelsesfaktorer:
Det er i krisetider vi kan kjenne på vår egen kraft
Hvis du kjenner etter, så føles det godt å kunne bidra, vise hensyn, og å gjøre noe som kan være godt for andre. Det er denne gleden over å kunne hjelpe, også ved å gi avkall på noen egne friheter og rutiner, vi har lyst til å sette søkelyset på. Noen kaller det empati og medmenneskelighet, noen kaller det kjærlighet, noen sier caritas, mens andre kaller det samfunnsansvar.
Det er det samme hva vi kaller det; dette er først og fremst noe vi gjør, ikke noe vi snakker så mye om. Vi bryr oss om hverandre, og handler deretter.
Noen ganger må en krise til for å utløse dette iboende i oss. Sosiale medier er proppfulle av råd og tips på hva vi kan gjøre for å takle krisen. Det er vel og bra, men det er som om informasjonen om hva som skal til for å klare oss i nød ligger utenfor oss. Det er vel så viktig å la seg bli ledet av denne indre gleden av å være viktig for andre. Den er iboende i oss, vi trenger ikke alltid å lese oss til den.
«Vi er laget for å takle det meste, vi er bare ikke alltid klar over det selv»
Dette sa min psykologkollega i vårt forrige videomøte. Hva ligger det i denne setningen – hva består denne taklingen av?
Tilpasningsdyktighet
Samfunnet vårt er et helt annet enn for tre uker siden. Legg merke til hvor fort du tilpasser deg. Men det lugger i overgangen til unntakstilstanden; mennesket er utrolig sensitivt for forandring og omstilling. Vi merker det som stress, hjertebank, irritabilitet, uro, nedsatt søvn og diverse andre symptomer. Dette i seg selv skal ikke kalles angst eller sykeliggjøres! Denne hypersensitiviteten for forandring er jo helt nødvendig for tilpasning. Vi kan være en helt utrolig tilpasningsdyktig art.
Hjelpsomhet
Legg merke til hvor mye hjelpsomhet som kommer til uttrykk for tiden. Og hvor forskjellige de er, de som utviser den samme hjelpsomheten! Det er ikke bare blodgivere og frivillighetssentralen som har denne «er det noe jeg kan hjelpe noen med?»-holdningen. Jeg tør påstå at den er utbredt.
Samfunnet begynner spontant å fungere mer og mer som et lag. Det er som om vi ikke bare har en helse som individer, men at vi har en gruppehelse også. Når gruppehelsen er truet, våkner hjelpsomheten som et immunforsvar i befolkningen, og vi blir mere aktive i å ta vare på hverandre. Vi kan være en helt utrolig hjelpsom art.
Mot til å be om hjelp
Vi vet at det omkring i landet sitter mange mennesker som er ekstra sårbare for belastning. For mange er det slik at den aktuelle situasjonen vekker vanskelig materiale «i bagasjen», som kommer som en tilleggsbelastning til unntakstilstanden og omstillingen. Andre er ensomme, og er derfor spesielt belastet av den sosiale isolasjonen vi pålegges som smittevern. Å gi uttrykk for at du trenger kontakt eller hjelp er en viktig ressurs for at du skal klare deg gjennom dette.
Tapperhet og utholdenhet
I unntakstilstanden vi lever i, er det mye som er vondt, utrygt, og ikke minst utrolig upraktisk. Så mye som var lett før er vanskelig nå. Alle som én må vi finne oss i en vanskeligere og mer slitsom hverdag, og vi kan ikke planlegge særlig langt fram i tid. Vi må forsake ferier, henging med venner, konserter og klemmer. Legg merke til hvor utholdende og tapper du er, til tross for frustrasjonen i denne situasjonen.
En hyllest
Vi roper ut en uforbeholden, stående hyllest til hjelpsomheten, tapperheten, motet til å si fra når man trenger hjelp, utholdenheten, og tilpasningsdyktigheten. Vi tar av oss hatten for gruppehelsen i befolkningen, og den spontane, iboende omtanken i hver enkelt av oss. Det er den som er limet og det er den som er drivkraften.
Angsten gjør at vi leter etter informasjon utenfor oss selv. Vi leser side opp og side ned, om og om igjen på de samme nettsidene på jakt etter ”den ferskeste nyheten”. Stopp! Les mindre. All viktig informasjon vil finne sin vei til deg. Det er nok å få med seg dagsrevyen og ukentlige pressekonferanser.
Det er ingenting i denne teksten som forsøker å mane fram noe nytt og positivt – denne teksten beskriver noe som allerede er der, som vi ser talløse eksempler på daglig. Ressursene til å hjelpe hverandre, som spontant slår seg på akkurat når de trengs. De bor i oss individuelt og som gruppe. Vi kan ikke får sagt det nok: Det er disse tingene som gjør at vi skal klare oss.
—
Favne Psykologbistand holder naturligvis åpent gjennom denne tiden, og tilbyr blant annet psykologbistand via videokonsultasjoner og telefon. Ta gjerne kontakt med oss dersom vi kan være til hjelp på noen måte i denne spesielle tiden.
