Om å si fra i parforholdet

I blant skuffer partneren oss. Disse erfaringene er det vanskelig å håndtere på en god måte. Vi legger lokk på det og blir stille, eller vi melder frustrert og sint til den andre. Ingen av delene hjelper hvis vi ønsker endringer parforholdet vårt. Klarer vi å dele ærlig fra det som skjer, kan vi forstå hverandre bedre og få et tryggere parforhold.

Av: Psykologspesialist Synne Bræin, Sertifisert EFT parterapeut, Favne Psykologbistand

Å si ifra i parforholdet

Når den du elsker sårer deg, så blir du usikker på om du virkelig er elsket. Vi antar at partneren vet hva som gjør vondt, og nye skuffelser vekker gamle til live i vår hukommelse. Til sammen styrker dette frykten for at den andre ikke bryr seg.

Vanskelige følelser får mye oppmerksomhet i våre sinn. Vi ønsker å forstå det som skjer. Er vi opprørte tenker vi imidlertid «begrenset». Evnen til å leve oss godt inn i partneren svekkes, og vi har lett for å tolke den andre på samme måte hver gang.

Å være i tankene som vekker frykt og usikkerhet kan være så ubehagelig at det blir for vanskelig. Mange av oss går raskt til «det sinte» i oss i stedet. Der tenker vi mørkt om den som har påført oss noe vondt. Det er en form for beskyttelse og selvstøtte. Samtidig er det et ensomt og utrygt sted å være.

Å si ifra om det vi trenger kan være vanskelig

Mange jeg snakker med som parterapeut lengter etter at den andre av seg selv skal forstå det som skjer, og så tilby det vi trenger når vi får det vanskelig. Noe av den lengselen handler om at det er vanskelig for oss å sette ord på det vi egentlig føler eller har behov for. Det er flere grunner til at det er vanskelig.

Å miste den andre er vår største frykt, og vi er engstelige for om partneren fortsatt ville hatt oss dersom de kjente vårt dypeste mørke. Mange har lite trening i å vise andre at kan vi være redde, kjenne oss små og trenger støtte. Vi har prøvde å klare oss selv. Noen har våget å dele sin sårbarhet i barndom eller i parforhold, for så å bli møtt på en dårlig måte. Da sitter det ennå lenger inne å prøve på nytt.

Sinne som et forsøk på å nå inn til den andre

Det er skummelt å vise det virkelig sårbare i oss, samtidig kjenner mange krefter i seg som trekker oss mot den andre når noe er vanskelig. Noen klarer å si ifra først når det såre er blitt til frustrasjon. Maktesløshet, irritasjon og sinne gir kraft og mot til å si ifra. På kort sikt er det en befrielse å blåse ut. Samtidig er det et forsøk på å nå inn til den andre med noe viktig.

Den som «kaller ut» i sinne gjør det i søken etter forståelse, kontakt og for å passe på et parforhold som kjennes truet. Men, sender vi fra «det sinte» så blir budskapet hardere. Vi gir en godt «kamuflert» beskjed. Selv kjenner vi også fortvilelsen og desperasjonen, men det hører ikke partneren.

Sinne er en helt legitim følelse, samtidig får utløp for sinne ofte negative konsekvenser i relasjoner. Den andre kjenner seg under angrep og blir utrygg, sint eller trekker seg unna.

På kort sikt gir denne tilbaketrekning beskyttelse mot sterkt ubehag. Ofte er det samtidig et forsøk på å beskytte forholdet mot nok en vond og destruktiv konflikt, men den som prøvde si ifra står tilbake forlatt, sintere og ennå reddere.

Konfliktmønstre som etableres og gjentas

Mange par etablerer et konfliktmønster som ikke fører frem og som blir stadig mer fastlåst. Erfaringene gjør begge utrygge. Ingen klarer å strekke ut hånden og forklare de sterke reaksjonene. Noen prøver, men erfarer at forsøkene starter den vonde dansen på nytt. De gir helt opp å nå hverandre og blir gående ensomme i taushet og motløshet over lang tid.

Vi trenger å kunne si ifra til hverandre, om det som er viktig og vanskelig, men strategiene vi bruker skaper ofte vonde mønstre. Vi lider i ensomhet eller vi «skremmer» den andre til å ville forsvare seg eller trekke seg unna, når vi egentlig forsøker å nå den andre.

For mange blir konfliktmønsteret et større problem enn de skuffelsene som satte de vanskelige følelsene i sving.

Å snakke sammen på en annen måte

I samtalene med par som vil jobbe med vonde mønstre, forsøker jeg å få tak i det som er bak det sinte og avvisende. Med terapirommet som trygg ramme finner vi en mer nyansert forklaring på det som skjer. De får hjelp til å tak i det såre i seg selv.

Til grunn for det sinte og avvisende ligger andre følelser som frykt, ensomhet og maktesløshet. Når vi blir klar over det, så utvides tolkningen av det som skjer. Paret kan lettere se hvor stor betydning de egentlig har for hverandre og at mønsteret de havner i er problemet – ikke partneren.

Å nå inn på en ny måte

I parterapien legger jeg til rette for at paret gradvis kan trene på noe nytt; å sende tydelige signaler om det vanskelige fra mer sårbare steder i seg selv.

Mange tar sjansen og våger å åpne opp på en ny måte, og da skjer det ofte noe annet. De når inn til andre steder i partneren, og ny dynamikk utløses mellom dem. Det er forandrende øyeblikk.

Slike nye erfaringer kan så kimen til nye mønstre av kommunikasjon der paret lettere kan nå inn til hverandre med det vanskelige uten å bli skremt og avvist. De oppdager at det gjør godt å dele de mest sårbare følelsene og at det knytter bånd mellom dem.

De gamle mønstrene er ofte seige å dempe og snu. De er kjeder av automatiserte responser fra to som kjemper for egen og parets overlevelse. Da kan paret trenge kvalifisert hjelp og utholdenhet for å endre samspillet. For meg som terapeut kjennes det dypt meningsfullt å lede og støtte par på veien til større åpenhet og et tryggere parforhold.

—

Les gjerne mer om par- og samlivspsykologi her: FAVNEBLOGGEN PAR OG SAMLIV

Les gjerne med om våre tjenester innenfor par- og samlivsterapi her: FAVNE – PAR OG SAMLIVSTERAPI