Månedens DP-case: Flørtende pasient, handlingslammet terapeut: Hvordan gripe det an?

Flørtende pasient, handlingslammet terapeut: Hvordan gripe det an?

Kan du med hånden på hjertet kan si at du er immun mot at en tiltrekkende og sjarmerende person planter et flørtende blikk i deg? Neppe. I denne månedens DP-case får du møte en terapeut som menneskelig nok blir kraftig distrahert og satt ut av spill av en flørtende pasient. Terapien sto fast og terapeuten var rådvill: Hvordan gripe dette an?

Med målbevisst ferdighetstrening jobbet vi med å ruste ham til å håndtere sin reaksjon, og gå tilbake til hjelpende posisjon slik at den som lider kan få hjelp. Denne casen er delt opp i to tekster. I første del ser vi på hvordan vi med hjelp av målbevisst ferdighetstrening kan gripe an den fastkjørte terapien, ved å konkretisere spesifikke små læringsmål for terapeuten. Neste måned kommer oppfølgeren, der vi ser på hvordan vi legger opp terapeutens ferdighetstrening. Følg med inn i en av våre deliberate practice-veiledninger, og få et lite inntrykk av hvordan denne måten å lære på kan se ut i praksis! Terapeuten som er beskrevet har samtykket til at vi forteller deg om veiledningen.

Nederst i teksten har vi lagt en liten presang til leseren.

Av: Psykologspesialist Vidar M. Husby  – Favne Voksenklinikken og og styremedlem i the International Deliberate Practice Society.

Foto: Skjermdump fra øvingsvideo som er tilgjengelig på  dpfortherapists.com

Pasienten kommer med en utfordring

Psykologen i veiledning var litt beskjemmet over å melde hva han trengte hjelp med: En av hans kvinnelige pasienter syntes ikke å profitere på behandlingen. Han kunne fortelle at hun dessuten var en klasebombe av flørt: Hun strødde om seg med lokkende blikk, bet seg i leppa, kroppsvisiterte ham med øynene, brukte avslørende klær, og fortalte at hun drømte om ham. Fra et deliberate practice-perspektiv kan vi si at denne kvinnen representerer en veldig sterk stimulus for denne terapeuten.

Sjarm, seksuell appell, og en flørtende måte å te seg på har massiv mellommenneskelig innvirkning – også på en terapeut. En flørtende pasient tar – bevisst eller ubevisst – kontroll over situasjonen. Kontroll over relasjonen. Litt mer styring over terapeuten. Samme hva man synes om det; det virker, både på kvinner og menn. En flørtende pasient byr på en meget krevende klinisk utfordring: Terapeuten må regulere egne reaksjoner effektivt, og tematisere den forførende pasientens atferd. De fleste terapeuter vil kjenne impuls til å unngå en slik tematisering – det føles uhørt, innbilsk, og i alle tilfeller svært ubehagelig. Men vi kan ikke la det skure.

Vi vet at det bak flørten finnes en person med et sterkt ønske om hjelp. Den forførende fremtoningen holder hjelpen ute og sperrer personen inne. 

Hvordan gripe dette an?

Utfordringen utløser terapeutens ferdighetsbrist

Erfarne og ferske terapeuter har det til felles at de kommer til kort i kliniske situasjoner som er vanskelig for dem. Jeg har ferdighetsbrister. Du har ferdighetsbrister. Dette betyr ikke at vi er uegnede eller uproffe. Det sier bare hvor vi skal legge treningen. Med «ferdighetsbrist» mener vi «et spesifikt, observerbart aspekt av nåværende ferdighetsnivå som kan forbedres for å oppnå bedre terapiprosess og -utfall». Legg merke til at vi her ser på terapeuten – ikke pasienten.

Psykologen opplevde at det ble vanskelig å tenke og forstå hva pasienten ønsket hjelp med. Han kunne fortelle at han ble sjarmert av pasientens åpenlyse beundring av ham, han fant henne tiltrekkende, nøt hennes selskap, og hadde merket at han i forkant av timene hadde blitt mer oppmerksom på selv å ønske å fremstå tiltrekkende. Han kunne også merke skyldfølelse for dette, det kjentes galt, og han tenkte at han sviktet pasienten. Konflikten i ham – å være tiltrukket versus hjelpsom – var også angstaktiverende. Han hadde blitt en perpleks psykolog som var spilt ut av hjelpende posisjon. Han kunne merke at han ble påfallende stresset i kontakt med denne kvinnen.

 I denne DP-casen er det to sentrale aspekter av nåværende ferdighetsnivå vi ønsker å forbedre:

1. Terapeuten er lite observant på sine reaksjoner, han aksepterer dem ikke, og regulerer dem lite effektivt.
2. Terapeutens manglende håndtering av situasjonen – han bringer ikke problemet til torgs og setter i gang et samarbeid om den

 

Jeg ga tilbakemelding på disse ferdighetsbristene. I deliberate practice-sertifiseringen jeg har gått gjennom for å kunne veilede psykoterapeuter trente vi mye på hvordan påpeke ferdighetsbrister på en ivaretakende måte, og detektere og håndtere selvkritikk om det skulle oppstå. Det synes jeg er lett å stå for, fordi jeg vet så godt selv at terapi er veldig vanskelig.

Identifiser avgrensede læringsmål

Neste steg i veiledningen er å komme fram til en felles forståelse av målet for treningen. I denne fasen av en deliberate practice-veiledning kan man nesten ikke bli konkret og dekomponerende nok. Vi forsøker å beskrive en målferdighet som ligger akkurat utenfor terapeutens komfortsone, og å bryte ned denne til små observerbare verbale og nonverbale terapeutatferder. Jo mer kompleks en ferdighetsbrist er, jo mer sammensatt blir læringsmålet.

Vi ble enige om følgende avgrensede læringsmål.

1.     Håndtere egne reaksjoner:

• Bli bevisst på egne reaksjoner på pasientens forførende uttrykk.
• Akseptere at disse reaksjonene er trigget.
• Venne seg til disse reaksjonene, slik at de ikke ageres på, truer tenkningen, benektes, vekker angst eller fører til distansering.
• At terapeuten blir bevisst på eget ønske for denne terapien; tydeliggjøre ønsket om å hjelpe.

2.     Å snakke med pasienten om det som foregår:

• Beskrive det flørtende samspillet respektfullt og empatisk
• Sjekk om pasienten gjenkjenner dette
• Løft fram hennes opprinnelige inderlige ønske om hjelp («snakk til personen bak flørten»)
• Løft fram hvordan samspillet står i veien for at du når inn til henne.
• Ram inn terapi og skill det fra romantiske relasjoner og vennskap
• Inviter hennes tanker om og reaksjoner på dette.

Neste bloggtekst: Treningen

Vi har sett på hvordan vi kunne gripe an et terapiforløp som hadde blitt fastkjørt i en relasjonell dynamikk der terapeuten hadde blitt fintet ut av en relasjonell stil som pasienten beskyttet seg med. Dette var interessante innsikter for terapeuten, men vi vet at innsikt ikke automatisk veksler til ferdighet. Det må øving til. Disse læringsmålene dannet derfor utgangspunktet for treningen. Merk at disse målene er alt for omfattende til å kunne dekkes av én sesjon. Vi starter med ett av dem, og om det skulle bli for lett, så legger vi på ett til. Neste måned kan du lese om hvordan denne treningsøkten fortsatte og om hvordan det gikk med terapeutens modige og ærlige forsøk på å komme seg tilbake til et samspill som kunne være hjelpsomt for sin pasient.