Psykologisk trygghet på arbeidsplassen er avgjørende for trivsel, gode prestasjoner og resultater, og vekst. Hvordan kan man som ansatt eller leder vite om den psykologiske tryggheten er godt nok ivaretatt? Jo det kan heldigvis testes (se test lenger ned på siden) – og gjøres noe med dersom man vil jobbe for å øke dette på arbeidsplassen!
Av: Psykolog Ingri Luthen og psykolog Inger Ellingsen, Favne Arbeids- og Organisasjonspsykologi
Psykologisk trygghet – en motgift til konflikt og utbrenthet
Hva skal til for at dine ansatte får ut sitt potensiale, og at du som leder klarer å skape trygghet og således tilrettelegge for kreativitet, innovasjon og utvikling? Å jobbe frem psykologisk trygghet på arbeidsplassen vil indirekte forebygge utbrenthet, konflikter, og andre årsaker til arbeidsrelaterte sykemelding.
De fleste av oss innrømmer at vi trives best med å fremstå som kunnskapsrike, i stand til å gjøre jobben vår på en god måte og å være positive bidragsytere. Vi kan også innrømme at vi forsøker å unngå situasjoner hvor vi risikerer å fremstå som det motsatte. Mange vil ta til orde for at det er trygt og godt på arbeidsplassen fordi de opplever å ha det fint på jobb, det er god stemning og tilbakemeldingene er gode.
Utfordringen ligger i at det skal være vel så trygt å sette ord på de dårlige prestasjonene som de gode. På samme måte som man klarer å gi hverandre skryt, kan man uttrykke at “nå tror jeg vi tar feil beslutning” eller “dette tror jeg du kan håndtere på en bedre måte”.
Vanskelige tilbakemeldinger bør kunne gis uten frykt for hvordan du selv oppfattes, eller at det i verste fall får negative konsekvenser for relasjonen eller deg som person.
Lav trygghet fratar den ansatte muligheten for vekst
Ved å ikke si ifra og dele vår usikkerhet, eller en annerledes mening, fratar vi kollegaer og bedriften muligheten for å lære, være kreative og forbedre seg. Bidrag til endring kommer ikke fordi vi ikke tør å ta personlig risiko. Det tryggeste er å være enig i det som oppleves som kollektivets mening.
Når feil ikke meldes inn, burde det være en varselslampe om at det muligens ikke er trygt å si ifra.
På noen arbeidsplasser er det uttalt mangel på opplevelse av fellesskap eller lagånd som er det mest fremtredende. Her fokuserer de fleste på seg selv, egne resultater og har kanskje gitt opp å dele nye idéer. Det er lite åpenhet og uttalt støtte. Det snakkes bak lederens rygg, i stedet for med lederen. Det er ikke skapt et trygt rom for å dele ulike meninger eller synspunkter, da vil det skje i det skjulte blant sine nærmeste “allierte”.
Konsekvensene kan bli et arbeidssted hvor utførelsen av arbeidsoppgavene har en høyere grad av feil, og også ulykker, fordi ansatte heller holder meningene sine for seg selv og ikke vil risikere å “dumme seg ut” ved å stille spørsmål.
Å skape trygghet gjennom god tilbakemeldingskultur
For å skape psykologisk trygghet, trivsel og en meningsfull hverdag, må ledere sette av tid og fokus på å utvikle en god og trygg tilbakemeldingskultur. Vi vet at det å få tilbakemeldinger, bli sett og lyttet til, skaper trivsel.
En god tilbakemeldingskultur vil øke den psykologiske tryggheten på arbeidsplassen, og kunne gi ansatte en læringsatferd hvor de reflekterer over resultater og fremdrift, stiller spørsmål, eksperimenterer, søker tilbakemelding, og diskuterer uventede feil eller mangler, eller faktisk innrømmer at man har tabbet seg ut og trenger hjelp.
Ved at ansatte kan si det de mener uten frykt for negative konsekvenser øker trivselen i en gruppe, styrker tilknytningen og forpliktelsen til gruppen og de oppgavene de skal gjennomføre sammen!
Sammenheng mellom psykologisk trygghet, gode prestasjoner og produktivitet
Forskning viser en klar sammenheng mellom gode prestasjoner, produktivitet og psykologisk trygghet (Edmondson, A. C., & Lei, Z.,2014).
Det å forsøke å motivere en gruppe hvor den psykologiske tryggheten er lav vil i beste fall bare føre til at noe av den individuelle innsatsen blir litt bedre. Det vil derimot ikke styrke samholdet, tilhørigheten, eller gjøre at organisasjonen oppnår noen av de virkelige gode prestasjonene som et team (Bang, & Middelfart, 2021).
Psykologisk trygghet er altså ikke målet i seg selv! Målet er å kunne skape trygge og gode prosesser så ansatte sammen kan utføre arbeidsoppgavene effektivt og ekstraordinært. Psykologisk trygghet reduserer også angst og uro slik at ansatte heller kan ha fokus på arbeidsoppgavene de skal utføre.
Psykologisk trygghet er altså ikke noe som oppstår av seg selv, men utvikles i samspillet mellom gruppens medlemmer. Alle ansatte må ta sin del av ansvaret for å bygge psykologisk trygghet.
Leders særegne ansvar for å skape trygghet
Selv om alle medlemmene er med på å påvirke gruppens psykologiske trygghet, blir den særlig påvirket av hvordan gruppens leder oppfører seg og reagerer når gruppemedlemmer tar sjansen på å gjøre seg sårbare og si åpent og direkte hva de mener. Leder har dermed et overordnet ansvar i å vise seg som et godt «eksempel» ved å sette ord på egen usikkerhet, dilemmaer og å selv be om og håndtere tilbakemeldinger på en god måte.
Skal det jobbes frem psykologisk trygghet i gruppe, må rasjonale ha blitt forklart på forhånd, og det vil også være klokt at det skjer i en forberedt kontekst. Det anbefales også at leder bruker litt tid på å forstå og snakke med gruppemedlemmene slik at det blir tydelig hvem som kan trenge litt ekstra hjelp til å komme i gang med å si sin mening. Slik kan leder passe på å direkte henvende seg til de for å be om deres meninger. På møter kan man ha som prinsipp at det skal være lik taletid til alle, nettopp for å sikre at alles stemmer er hørt.
Ta testen på psykologisk trygghet her!
Er det psykologisk trygghet i det arbeidsgruppene som du er en del av i din jobb? Usikker, svar raskt og spontant på disse spørsmålene her:
-
-
Kan du gjøre feil uten å bli straffet eller hengt ut?
-
Hvis du gjør en større feil på jobb, vil du få en ny sjanse?
-
Kan du si din mening din uten noe som helst frykt for sosiale sanksjoner (dvs. at de andre vil tenke negativt om deg, eller snakke negativt bak din rygg, eller at du kan miste den gode kontakten som du har med din leder eller med visse kollegaer)?
-
Hvis du rapporterer om en feil, er du engstelig for at dette kan få negative konsekvenser for deg på sikt?
-
Er det rom for andre meninger – og er det rom for deg dersom dine meninger skiller seg ut?
-
Har du vært vitne til at noen av dine kolleger er blitt ydmyket eller satt på plass når vedkommende har stilt spørsmål?
-
Er det trygt å ta en sjanse (så lenge du handler i god tro?)
-
Er det vanskelig å spørre andre om hjelp?
-
Er det noen i teamet som er ute etter å ødelegge for meg eller som ikke vil meg vel?
-
Blir du verdsatt og gruppen din vet hvilken kompetanse som er nyttig?
-
Opplever du at lederen din tar tilbakemeldinger godt?
-
Opplever du at dere jevnlig evaluerer måten dere løser oppgaver eller møter på?
-
Har du en del negative svar på disse spørsmålene, så kan det være at du befinner deg i et arbeidsmiljø med nokså lav psykologisk trygghet.
Fordelene med god psykologisk trygghet på arbeidsplassen
Fordelene med å fokusere på å øke den psykologiske tryggheten i et miljø er mange. Dette er bare de mest generelle:
-
- De ansatte er mer fleksible i møte med endring
- Det gir et godt miljø for læring og utvikling
- De ansatte blir mindre hemmet av redsel for å gjøre feil og dermed mer risikovillige og frempå
- Det gir et godt og trygt klima for å kunne gjøre feil, og faktisk lære av dem
- Arbeidsprosessene blir tryggere og mer kreative
- Miljøene internt blir mer nyskapende og innovative
Få bistand til å skape psykologisk trygghet på din arbeidsplass
Gir testen ovenfor en indikasjon på at den psykologiske tryggheten kan være lav på din arbeidsplass, så bistår vi gjerne deg og din arbeidsplass gjerne med å skape psykologisk trygghet gjennom flere typer tiltak:
-
- Kartlegging av hvor høy/lav er den opplevde psykologiske tryggheten er på arbeidsplassen din
- Underbygge åpenhet og ærlighet gjennom fagdager og workshops som omhandler:
- Psykologisk trygghet og mental helse i arbeidslivet
- Stressmestring
- Forebygging av utmattelse og utbrenthet
- Opplæring i profesjonell konflikthåndtering
- Bistå organisatorisk med å bygge opp et rammeverk for utveksling av tilbakemeldinger
- Individuell eller gruppeveiledning for ledere med fokus på å skape psykologisk trygghet på arbeidsplassen
- Individuelle samtaler med ansatte som har reaksjoner på et belastende og utrygt arbeidsmiljø
Dersom du lurer på noe vedrørende psykologisk trygghet og/eller hva vi tilbyr innenfor dette, ta gjerne direkte kontakt med oss!
Referanser:
Edmondson, A. C., & Lei, Z. (2014). Psychological safety: The history, renaissance, and future of an interpersonal construct).
Bang, H. & Midelfart, T., N. 2.utg. (2021) – Effektive ledergrupper
Kontakt oss!
Har du spørsmål om våre tjenester innenfor psykologisk trygghet på arbeidsplassen?
Benytt deg av vårt kontaktskjema her, ring, eller send en mail til oss!
favne@favne.no
eller ring:
22 60 20 00
(dersom vi ikke kan ta telefonen, legg igjen beskjed og vi ringer opp så snart vi har anledning).