Gjennom mediene og måten de fleste av oss snakker om utroskap på, kan du få inntrykk av at et parforhold er dødsdømt når det har forekommet utroskap. Hvis man ikke selv står oppe i det vil nok mange si at utroskap er en åpenbar dealbreaker. Det er så enkelt som at en person har sviktet den andre, og eneste vei videre er brudd. Men når du blir nødt til å forholde deg til utroskap selv, er ikke svaret alltid like åpenbart som du tidligere hadde trodd.
Av: Psykolog Eirin Ferstad Skoe, Favne Psykologbistand, Par- og samlivsterapi
En akutt krise
Et avslørt utroskap er en unikt smertefull opplevelse. Det er vanlig at det dukker opp overveldende følelser, kraftige reaksjoner og en stor tvil om hva som vil skje videre.
Sjokket kan manifestere seg kroppslig, og det er vanlig å streve med søvn, matlyst og nedsatt konsentrasjon. Tankene kan kretse hvileløst omkring det som har skjedd. Du kan føle deg nummen og streve med å samle tanker og formulere deg tydelig.
Du kan få et veldig behov for å vite mest mulig om det som har skjedd og ha uendelig mange spørsmål, eller du kan føle at du helst ikke vil vite noe som helst.
Et tillitsbrudd
Det er vanskelig å se for deg å skulle klare å tilgi. Både du og den som har vært utro vil gjerne komme dere ut av den smertefulle situasjonen og legge dette bak dere, men særlig for den bedratte kan dette være en vanskelig øvelse.
Du vil så gjerne finne tilbake til en vanlig hverdag, men du er også redd for hva det vil innebære. Tilliten er revet i stykker og fundamentet du har bygget livet ditt på er knust. Opprydningsjobben kan oppleves uoverkommelig.
Utroskap knuser tryggheten
Utroskap forekommer i ulike former og alvorlighetsgrader. For et par kan det være snakk om en engangshendelse på julebord, for et annet par en langvarig romanse med en felles bekjent.
Noen ganger kan utroskapet komme som lyn fra klar himmel, både for den utro og for den bedratte. Det du opplevde som et godt og trygt forhold ble brått rammet av noe uforståelig. Dette kan rokke ved din grunnleggende trygghet, både i forholdet og i deg selv.
Hvis du vurderte forholdet deres så feil, hvordan skal du da vite når du kan føle deg trygg og ikke videre i livet?
Andre ganger er dere klar over at parforholdet er i vansker allerede før utroskapet har skjedd. Kanskje har dere alltid strevd med kommunikasjon, kanskje har dere glidd fra hverandre over tid, kanskje er dere er i en fase der dere ikke har klart å prioritere hverandre.
Dette betyr på ingen måte at du opplever at utroskapen var berettiget eller at du er mindre sviktet. Kanskje du til og med opplever det ekstra provoserende eller utrygt at den andre tok de valgene den tok – heller enn å jobbe med parforholdet.
Du kan bli redd for at dette er en måte å fremprovosere et brudd, eller for at følelsene for utroskapspartneren er sterkere enn følelsene for deg. Du kan også bli provosert når partneren din stadig forsøker å forklare seg og trekker frem vansker i parforholdet som årsak.
Du som den bedratte kan oppleve dette som urettmessige forsøk på bortforklaring, ansvarsfraskrivelse eller skyldfordeling.
Å bli værende etter utroskap – et tabu?
Å bli værende i et forhold etter å ha blitt utsatt for utroskap kan for en utenforstående virke uforståelig og umulig.
Undersøkelser viser at utroskap er et relativt hyppig forekommende fenomen og i følge den norske seksualvaneundersøkelsen i 2020 svarer 26% av norske menn og 18% av kvinner at de har vært utro.
Forskning viser også at omtrent halvparten av par som opplever utroskap fortsatt er sammen fem år etter hendelsen.
Det er imidlertid ikke sikkert disse parene snakker like høyt om det de har opplevd som de parene som bryter. Hvis dere ikke går fra hverandre, har dere tross alt fremdeles en felles historie å beskytte, både overfor dere selv og andre.
Fortelle omverden om det?
Etter et brudd kan det for den bedratte føles riktig å fortelle omverden at årsaken til bruddet var den andres sidesprang. At andre får vite om sviket kan føles som en passende “straff” for den utro, som en måte å forklare det som har skjedd og uttrykke de sinte og såre følelsene, samtidig som man kan få støtte fra omgivelsene.
Dersom dere velger å forbli sammen blir denne åpenheten ofte mindre tilgjengelig. Noen er åpne som det som har skjedd, i hvert fall til noen utvalgte støttespillere, mens andre velger å holde det privat.
Selv om du er sint på partneren din, har du også et behov for å beskytte hens, parets og ditt eget omdømme.
Det vil ikke være så lett å gå videre som par dersom man i ethvert familieselskap ser fordømmelsen i svigerfamiliens blikk, eller man føler at hele den felles vennegjengen har tatt parti. Kanskje er det derfor, i lys av et ønske om å reparere forholdet, et klokt valg å ikke dele alt med for mange.
Å bli værende etter utroskap kan føles ensomt
Det å ikke kunne dele historien like fritt kan skape en følelse av isolasjon, skam og ensomhet i situasjonen for den bedratte. Den andres bedrag rammer også din egen frihet til å dele din historie og muligheten til å bli forstått og hente støtte hos venner og familie.
Ditt behov for å rase og uttrykke smerte blir hemmet, og du må bære de såre og vonde følelsene alene.
Som den bedratte part kan du oppleve at du undergraver din egen integritet ved å bli værende, og med det ikke står opp for deg selv og setter en tydelig grense for hva du godtar å bli utsatt for. Du kan føle på skam, som føles urettferdig siden det er den andre som har gjort noe galt.
Det kan føles umulig å gjenopprette tillit etter å ha blitt bedratt og sviktet. Den du vanligvis ville vendt deg til for trøst og støtte har blitt utilgjengelig for deg – det er vanskelig å ta imot omsorg fra den som har forårsaket smerten.
Halveis videre?
En del av parene som forblir sammen går raskt videre, uten å bearbeide så mye. Kanskje er det ting som gjør at man ikke ønsker eller har behov for å gå inn i det som har skjedd.
For noen blir smerten så overveldende at man forsøker å legge lokk på det hele, unngår å tenke på det, og så godt som mulig fortrenger at det har skjedd. Paret fortsetter som før, men med et sår som fortsetter å verke og innimellom viser seg i samspillet, kanskje for resten av livet. Noen ganger er det praktiske årsaker og rammene rundt livet som gjør at man velger å forbli sammen.
Kjærlighetsbåndet kan være brutt, men man lever videre i et mer platonisk forhold.
Eller smertefull vekst?
A stå midt i en utroskapskrise er en grusom opplevelse. Likevel vet vi som jobber med parterapi at en god del av disse parene faktisk klarer å kjempe seg videre og til og med komme styrket ut av krisen.
Noen par kan faktisk oppleve en versjon av det som kalles post-traumatisk vekst. Dette handler om at du i etterkant av traumatiske opplevelser kan oppleve å få nye prioriteringer og en opplevelse av dypere mening i livet. Slik kan det også være i parforholdet.
Krisen gjør at du for alvor “våkner” til hva du har og hva du risikerer å miste. Dette kan gjelde begge parter i forholdet.
Du ser på partneren din med et nytt blikk, forstår at du for alvor må prioritere og jobbe for forholdet.
Det tar tid å gjenoppbygge knust tillit. Det finnes ikke noen snarvei, men i par der begge har et sterkt ønske om å redde parforholdet kan man i mange tilfeller komme ut av det med nye ferdigheter og forståelse både for hverandre og relasjonen dere imellom.
5 råd til den som har blitt bedratt
1. Gi deg selv tid
Det er vanlig å ha sterke reaksjoner den første perioden, det betyr ikke at det vil være slik for evig. Søvnvansker, konsentrasjonsproblemer og tankekjør er normalt når man står midt oppe i en krise. Begge parter kan kjenne på et voldsomt ubehag ved den tilstanden og bli redde for at det ikke skal gå over.
Det finnes ikke noen magiske triks for å komme raskere gjennom denne fasen, du må bare holde ut og minne deg selv på at det vil bli bedre enten du velger å bryte eller bli.
2. Ta vare på deg selv
For å klare å stå i stormen trenger du å hente krefter der du kan. Gjør små ting i hverdagen som gir deg pusterom. Dette kan være en lang varm dusj, en telefon til noen du stoler på eller en tur ut i naturen.
Du har erfaring med hva som vanligvis gir deg ro og energi, prøv å bruke disse strategiene aktivt for å komme deg gjennom denne perioden.
3. Unngå å ta store beslutninger i den akutte fasen
Noen vet kanskje med en gang at de ønsker å bryte eller å bli i forholdet, men det er også helt vanlig å kjenne på at du har en voldsom tvil, eller vingler i hvilket valg du vil ta.
Store spørsmål som omsorg for barn, fordeling av økonomiske verdier, hus og eiendom er ladet med enorm emosjonell kraft. Ofte kan du bli overveldet av store følelser og kjenne at du blir dratt med inn i eskalerende sirkler både i dine egne tanker og i diskusjoner med partneren din.
Den uutholdelige smerten som situasjonen innebærer kan gjøre at du får et behov for å flykte unna det vonde eller kjempe med nebb og klør for det du er mest redd for å miste. Noen ganger er det helt riktig å gå ut av forholdet, men ofte kan det være lurt å gi seg selv tid til å tenke gjennom og føle på hva som blir riktig for deg før du tar avgjørelsen.
4. Ikke la andre bestemme hva som er riktig for deg
For andre som står utenfor situasjonen kan det være fristende å komme med råd og ha forventninger til hva du bør gjøre. Dette kan være ting som bli sagt, eller mer en følelse du har av hva andre ville mene at du bør gjøre.
Det er imidlertid du som skal leve videre med det valget du tar om å bryte eller bli i forholdet. Du må kjenne hva som blir riktig for akkurat deg.
5. Aksepter at du og den som har vært utro har ulike behov
Helt i starten etter at et utroskap avsløres kan mange ha samtaler der begge i en eller annen grad ønsker å snakke gjennom det som har skjedd. Etter hvert vil imidlertid ofte partene oppleve litt ulike behov.
Når den bedrattes behov ofte strekker seg over en del tid, vil den utro imidlertid ofte kunne kjenne på en frykt for at de skal holdes i denne tilstanden for alltid. Å snakke om det de har utsatt den andre for vil ofte innebære mye skam og dårlig samvittighet. Man får et ønske om å gå videre, og kan begynne å kjenne på utålmodighet.
Mange vil også kjenne på et behov for å forklare seg om hvorfor de tok de valgene de tok eller å nyansere bildet som males av en selv. På dette punktet vil ofte behovene hos den bedratte og den utro begynne og sprike og den enes uttrykk for behov vil kunne trigge den andre. Mønsteret som dannes kan være vanskelig å nøste opp i når begge står midt oppe i kraftig affekt.
Hvordan jobber vi med utroskap i parterapi?
Parterapi etter utroskap er ofte en avgjørende prosess som har som mål å hjelpe par med å navigere gjennom den komplekse etterdønningen av utroskap og gjenoppbygge tillit i forholdet deres.
Her følger en oversikt på hovedtemaer som en parterapi ved utroskap ofte berører:
1. Anerkjennelse av Utroskapen
Det første steget i parterapi etter utroskap er at begge parter anerkjenner utroskapen. Dette innebærer først at den utro partneren tar ansvar for sine handlinger og den smerten det har påført, mens den bedratte partneren får anledning til å uttrykke sine følelser av svik, sinne og smerte.
2. Etablering av trygt rom for Kommunikasjon
Psykologens rolle i første omgang er å skape et trygt rom for å kommunisere for begge parter. Psykologen skal ikke være dømmende eller fordele skyld, men jobbe med å legge til rette for dialog der begge kan føle seg hørt.
Psykologen vil vektlegge åpen og ærlig kommunikasjon som en hjørnestein i den terapeutiske prosessen. Dette for at paret både skal føle seg trygge nok og kunne lære seg å uttrykke følelser, tanker og behov konstruktivt og uten fordømmelse.
3. Gjenoppbygging av Tillit
Å gjenoppbygge tillit er naturligvis et sentralt fokus i terapien. Psykologen forsøker å veilede paret gjennom en prosess med å etablere gjennomsiktighet og ansvarlighet, og hjelper den bedratte partneren til å føle seg trygg og den utro partneren til å gjenvinne sin troverdighet.
4. Forståelse av Årsakene
Paret hjelpes av psykologen til å utforske årsakene bak utroskapen. Dette kan innebære å utforske problemer i forholdet, personlige sårbarheter eller eksterne faktorer som bidro til utroskapen.
5. Tilgivelse
Tilgivelse er en gradvis prosess som tar tid, og parterapi innebærer å hjelpe begge partnerne med å arbeide mot det. Den bedratte partneren kan slite med å tilgi, og den utro partneren kan slite med skyld- og skamfølelser.
6. Etablering av Grenser
Parterapien kan også inneholde hjelp med å sette klare grenser i forholdet for å forhindre fremtidig utroskap. Begge partnerne må enes om hva som er akseptabel atferd og hva som ikke er det. Dette for å gjenopprette trygghet og tillit.
7. Gjenopprettelse av Intimitet
Parterapi tar ofte opp effekten av utroskap på intimitet og hjelper partnerne med å gjenopprette fysisk og følelsesmessig kontakt. Dette kan innebære å gjenoppdage felles interesser og bygge opp den emosjonelle og fysiske båndet med gradvis økt tillit og trygghet.
8. Individuelt terapeutisk arbeid
Terapeuter kan oppmuntre til individuell selvrefleksjon og personlig vekst for å håndtere underliggende problemer som kan ha bidratt til utroskapen. Dette kan innebære personlig terapi eller selvforbedringsinnsats.
Noen kan altså ha nytte av å komme hver for seg i noen samtaler. Kanskje har partene hver deres ting å jobbe med og behov for å kunne snakke om tema som handler mer om seg selv enn om par-relasjonen.
9. Konfliktløsning
Paret vil også gjennom parterapi kunne lære seg sunne ferdigheter for konfliktløsning for å takle problemer uten å ty til utroskap eller andre destruktive handlinger. Da jobbes det med å forbedre ferdigheter for problemløsning, særlig kommunikasjon ved uenigheter og konflikt.
10. Gå Videre
Til syvende og sist er målet med parterapi etter utroskap å hjelpe paret med å bestemme om de kan gjenoppbygge forholdet sitt eller om det er bedre å gå separate veier. Noen par finner en sterkere, mer motstandsdyktig bånd etter terapi, mens andre kan bestemme seg for å gå hver sin vei.
Det er viktig å merke seg at suksessen til parterapi etter utroskap avhenger av begge partneres villighet til å delta aktivt, ta ansvar for sine handlinger og forplikte seg til helbredelses- og tillitsbyggingsprosessen. Psykologens rolle er å hjelpe til på denne reisen, gi veiledning og skape et trygt rom for åpen kommunikasjon og vekst.
Parene som klarer å jobbe seg gjennom bakenforliggende vansker, finner nye måter å være sammen på og som klarer å reparere den skaden utroskapet har påført båndet mellom dem, kan oppleve en dypere kontakt og et mer meningsfullt forhold.
Våre tjenester innenfor par- og samlivsterapi
I Favne Psykologbistand har vi opparbeidet vi et sterkt faglig fokus på området parforhold og samliv fordi vi vet hvor viktig par- og familierelasjoner er for psykisk helse og velvære. I Favnes seksjon for par- og samlivsterapi jobber det derfor psykologer som har spesialkompetanse og lang erfaring fra å jobbe terapeutisk med par og familier.
VI tilbyr par bistand innenfor par- og samlivsterapi som du kan lese mer om her:
Kontakt oss!
Har du spørsmål om vårt behandlingstilbud eller ønsker å bestille time for parterapi?
Benytt deg av vårt kontaktskjema her, eller send en mail til
favne@favne.no
eller ring:
22 60 20 00
(dersom vi ikke kan ta telefonen, legg igjen beskjed og vi ringer opp så snart vi har anledning).
