For noen av oss er det å bli forelder noe vi har gledet oss til og planlagt en stund. For andre kommer det som en overraskelse. For noen er graviditeten glede og spenning. For andre blir det ganske fort mer enn det. Uansett, så vil det å bli og være forelder by på mange utfordringer hvor vi kan kjenne på ikke strekke helt til.
I dette innlegget ønsker jeg å peke på noen av disse utfordringene og understreke hvor normalt og vanlig dette er, samt informere om hvordan man som foreldre kan få hjelp dersom dere står fast i noen av disse utfordringene.
Av: Psykologspesialist Ylva Linde – Favne Barn og Ungdom.
Foreldres oppgave #1: Å forstå ditt barn
Å bli foreldre er et stort ansvar. Din oppgave er å forstå hva barnet ditt trenger. Det kan føles som å sette riktig nøkkel i låsen og kjenne at den glir lett av seg selv. Men for ganske mange av oss er det ikke slik. Vi famler og kjenner på tyngden av ansvaret for den lille. Vi kan bli redde. Vi kan føle skyld over ikke å få det til. Skammen over at man ikke finner riktig nøkkel, kjennes tung.
En god nyhet: Du er ikke alene – å bli usikker er helt vanlig!
Fremdeles snakker vi lite om hvor vanlig det er å kjenne seg trist etter en fødsel. Mange foreldre bærer dette inni seg og tør ikke å fortelle det på helsestasjonen. Det er fremdeles vanlig å tro at barn skal ta beskjeder, samarbeide med oss voksne og gjøre det de får beskjed om.
Her er flere eksempler på hva vi må akseptere som normalt og vanlig som foreldre:
-
- Det er vanlig å bli redd når barnet ditt blir veldig sint.
- Det er vanlig å bli sint når barnet ditt protesterer.
- Det er også vanlig å bli sintere på barnet ditt enn hva du egentlig synes er greit.
- Det er vanlig å kjenne at andre foreldre får det bedre til enn deg.
- Det er vanlig å være usikker på hva som er normalt.
- Det er normalt å bli redd for at barnet ditt spiser for lite eller for mye.
- Det er normalt å bli redd for at barnet ditt skal bli mobbet, ikke få venner eller være den som mobber andre.
- Det er vondt å bli såret av barnet sitt, men det skjer.
- Det er også skummelt å være for viktig – eller å ikke være viktig, men vi er flere i den klubben.
- Det er også veldig vanlig ikke å snakke med andre foreldre om det du synes er skikkelig flaut eller skamfullt.
Normalutvikling hos barn – fase på fase
Barn utvikler seg på humpete måter. Noen ganger snakker de tidlig, men bruker lang tid å roe seg etter skuffelse. Noen ganger forstår de mye av det sosiale i venneflokken, men strever med lesing. Noen ganger orker de å være høflige ute, men blir frekke og fulle av protest hjemme. Spekteret for hva som er normal atferd for barn som vokser hver dag, er virkelig stort.
Det kan noen ganger kjennes ut som barnets utvikling går fra fase til fase: Ville gjøre alt selv. Si nei til alt. Ville hjelpe deg, ville lage ting, ville lære, ville ha pause. Ikke ville sove eller spise. Være med venner, være god i idrett. Ville få til. Ville sove og sove. Ville spille. Være alene, ville flytte ut.
Det kan kjennes intenst at barnet hele tiden vokser og skal videre, og at det stadig dukker opp nye viktige behov.
En viktig oppgave for oss foreldre er å forstå hvilken utviklingsoppgave barnet prøver å løse.
Kanskje trenger de litt hjelp med det, akkurat nå for tiden. Usikkerhet om hva som er normalt, bringer mange til foreldreveiledning. Og det er kanskje fint? Fordi det er så mye som er normalt at man virkelig kan bli litt urolig.
Nødvendig trygghet i barnets miljø
Det er også viktig å vite om barnet ditt er trygt (nok) i barnehagen eller på skolen. Får barnet holde på med det som kjennes morsomt og som skaper følelse av å få til? Kan barnet ditt stole på en voksen der? Er det noen som kjenner barnet ditt og passer på? Er det noen som liker barnet ditt?
En slik trygghet er helt nødvendig for at barnet ditt skal kunne våge å utvikle seg og følge impulser som nysgjerrighet, iver, interesse og glede.
Barn er forskjellige
Noen barn er født med en måte å være i verden på som er lett å forstå. De gir uttrykk for hva de trenger av mat, trøst, søvn og lek. Andre kan være vanskelige å roe ned og gjøre fornøyde, helt fra starten av. Og så finnes alle de andre barna, et sted i mellom disse to ytterpunktene. Det gir et stort spekter for forskjellighet, som igjen skaper et rom som gjør alle barn unike.
Fellesnevneren er at alle barn trenger å utvikle seg og vokse opp. Noen med lite hjelp, andre med mye.
Tenk på det slik: alle barn, uavhengig av hvor forskjellige de er, skal «få til» oppveksten sin i stedet for å vokse opp.
Ingen foreldreatferd er god i seg selv
Nettopp fordi barn er ulike helt fra de er i magen, trenger de forskjellig omsorg fra oss som foreldre. Har du flere barn, vet du allerede en hel del om at det som har fungert med ett av barna, ikke nødvendigvis gjør det med et søsken.
Å etablere gode rutiner med fast rytme og struktur, og det å være varm og rolig, er likevel viktige faktorer for å gi barn god utvikling. Fravær av trygge voksne, kaos, rus eller alvorlig psykisk lidelse hos foreldre, vet vi er kjente risikofaktorer som påvirker barns utvikling negativt.
Våre egne erfaringer med selv å vokse opp – spiller det inn?
Å ha vært barn selv gjør at vi alle har opplevd både å få dekket behov og ikke få dekket behov. For noen av oss har manglene vært store. Vi vet at dette kan virke inn på hvordan vi selv tåler våre barns smerte, også deres behov for utfoldelse og glede. De kan bli til hindringer for oss som foreldre. Heldigvis er det mulig å jobbe med opplevelser som kan sette oss ut av balanse, slik at vi kjenner oss tryggere som foreldre.
Foreldreveiledning for eksempel, som hjelp for å forstå ditt barn, må derfor noen ganger gripe dypt for å kunne være nyttig. Det kan nærme seg å være terapi for den voksne. Et barn som i tillegg trenger mye tilpasning for å roe seg, vil utfordre oss mer på det som gjør oss usikre.
De aller fleste foreldre kjenner selv hva barnet trenger. Det kan altså være disse hindringene (noen kaller det følefeller) i oss som gjør at vi famler. Vi kan bli usikre, redde for å gjøre feil, redde for å gjenta våre foreldres feil, redde for å bli for strenge, for ettergivende, gjøre for mye eller for lite. Noen foreldre er redde for at barnet skal være dårlig oppdratt. Andre for at barnet skal bli mobbet. Om barnet vårt strever, kan det kjennes tryggere at barnet snakker med noen som «kan» snakke med barn, kanskje i frykt for å gjøre feil eller gjøre barnet vårt sykere.
Ofte er det vi som foreldre som må endre litt på oss
Det er de voksne som har ansvaret og makten til å gjøre endringer i en familie. Barn har ikke det. Barn har det ofte bra som en konsekvens av at de voksne rundt dem har det bra. Det den voksne ikke trenger tenke på eller bekymre seg for, trenger heller ikke barnet bekymre seg for. Barn vil først om fremst mestre og oppleve glede. De vil vokse. Dette gjør de best når de voksne som har ansvaret for dem, både hjemme og på skolen, er trygge.
Å være trygg kan ofte innebære å våge be om hjelp og veiledning når man trenger det. Terskelen kan være unødvendig høy fordi vi som foreldre kan oppleve et slags nederlag i å skulle be om hjelp og bistand. Som om vi har mislykkes med noe hvis vi må be om hjelp. Hvis dette gjelder deg, så skal du igjen huske; alle foreldre opplever utfordringer i foreldrerollen – det er det som er normalt!
Mange måter å få hjelp og bistand på som foreldre
Det finnes etterhvert mange ulike tilnærminger for å bistå oss i foreldrerollen. Det finnes ulike kurs der man kan lære ferdigheter og øke kapasiteten til å forstå hva som foregår i barnet, og hvordan du kan endre foreldreatferd for å bedre møte disse behovene.
Noen eksempler er Circle of Security-Parenting (COS-P), Tuning Into Kids (TIK), Emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre (EFST), International Child Development Programme (ICDP). Man kan delta i gruppe sammen med andre foreldre, eller få oppfølging individuelt. Det tilbys nå slike grupper i flere kommuner i landet. Det tilbys også ofte i tillegg til annen behandling, dersom barnet ditt utredes og behandles i spesialisthelsetjenesten.
Foreldreveiledning – hjelp til å forstå sitt eget barn
Det å jobbe sammen med en psykolog i foreldreveiledning er en god måte å kunne fokusere spesifikt på ditt barn. Det gir foreldre anledning til å fordype seg i sine spesifikke utfordringer, og få helt skreddersydde intervensjoner og verktøy for endring. God foreldreveiledning skal styrke opplevelsen av å forstå barnet ditt. Slik veiledning kan hjelpe deg til å stole på at du vet hva barnet ditt trenger – og vite hvordan du kan gi barnet ditt dette. Det gir en opplevelse av å være tilgjengelig og trygg i møte med eget barn, men også tørre be om hjelp når det kjennes nødvendig.
God foreldreveiledning innebærer at en terapeut tør og tåler å utforske dette sammen med deg. I Favne Psykologbistand har vi psykologer som spesialisert innenfor psykisk helse for barn og ungdom, og som tilbyr foreldreveiledning.
Du kan lese mer om våre psykologtjenester for barn, ungdom og foreldre her:
Dersom du lurer på noe om foreldreveiledning, eller ønsker å bestille time, så kan du enten fylle ut kontaktskjemaet på våre nettsider eller sende epost til favne@favne.no. Du kan også ringe oss på 22 60 20 00.
