Sosial angst – Frykten for å bli kritisk gransket og evaluert.

Ved sosial angst har man en frykt for å bli kritisk gransket og evaluert av andre mennesker. Og en tilbøyelighet til å unngå sosiale situasjoner. Vi skiller mellom generalisert og spesifikk. Men det er ikke uvanlig at begge formene forekommer samtidig.

Ved generalisert sosial angst opplever man angst rundt andre mennesker – uansett hvor eller med hvem. Sosiale situasjoner gjør en årvåken – man er oppmerksom på andres blikk, tenker negativt om seg selv, og er redd for å gjøre noe feil, slik at andre skal vurdere en negativt.

Spesifikk sosial angst er en mildere form som oppstår når man skal prestere foran andre mennesker, for eksempel holde en tale. Den er likevel svært plagsom for den det gjelder, og kan hemme utfoldelse i jobb og studier.

 

I behandling brukes ofte en tilnærming som kalles kognitiv terapi. Kognitiv terapi har først og fremst fokus på problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder sosial angst. Det gjøres ved kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og forebygging av tilbakefall.

 

I arbeid med å mestre det er man opptatt av på å kartlegge på en systematisk måte strategiene du har utviklet for å håndtere denne angsten. Man øver på å utsette seg for de situasjonene man frykter uten å ta i bruk uhensiktsmessige trygghetsstrategier.