Depresjon
Depressive lidelser

Behandling av depresjon

Mennesker er ulike, deres depresjoner likeså. Derfor kan ikke én metode gjøre lykken for alle. Skreddersøm og arbeidsallianse må til i behandling av depresjon.”

Depresjon er en svært utbredt tilstand: Opptil tolv prosent av befolkningen har depressive lidelser til enhver tid, og de fleste av oss vil på ett eller annet tidspunkt i livsløpet kjenne seg deprimerte. Litt flere kvinner enn menn blir deprimerte. Vi vet at depresjon er den viktigste årsaken til at mennesker i Norge blir sykemeldt.

I dagligtalen brukes ”deppa” for å beskrive at man er trist, men det er i virkeligheten stor forskjell mellom tristhet og depresjon. Tristhet er en følelse. Som oftest bidrar aktiverte følelser til å hjelpe deg å fordøye eller håndtere noe krevende som har skjedd, for eksempel et tap. Depresjon er dødgjøring av følelser. Det som er typisk for depresjon er at man ikke kjenner følelser. Man blir flat og nummen. Eller at man opplever en sterk smerte det er vanskelig å sette fingeren på hvor kom fra. Ofte ser vi at denne smerten har sammenheng med et utstrakt selvkritisk angrep på deg selv.

Symptomer på depresjon

Depresjon, eller depressive episoder som man sier på fagspråket, varierer i styrke, intensitet og varighet. Episodene kan oppstå flere ganger i livet. Vi kategoriser gjerne de depressive episodene som milde, moderate eller alvorlige depressive episoder.

Den diagnostiske språkbruken matcher kanskje ikke dagligtalen så godt; en ”mild” depressiv episode kan gi en alvorlig nedsettelse i livskvalitet og vitalitet, og en ”moderat” depressiv lidelse kan true nære relasjoner.

De vanligste symptomene på en depressiv episode er:

  • Nedstemthet
  • Tap av glede, iver og engasjement
  • Likegyldighet
  • Opplevelse av at tilværelsen har lite eller ingen mening
  • Manglende interesse for omgivelsene
  • Manglende energi
  • Økt trøtthet, tidligere oppvåkning eller andre forstyrrelser i søvnmønster
  • Selvmordstanker

Disse symptomene kan også være gjenkjennbare:

  • Svekket selvfølelse
  • Selvbebreidelse
  • Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
  • Rastløshet og uro, eller at kroppen kjennes tung
  • Redusert appetitt
  • Redusert eller fraværende sexlyst

Ett av kritieriene for å diagnostisere denne tilstanden er at symptomene skal ha vært tilstede over en periode på to uker.

Årsaker

Selv om deprimerte mennesker har noen symptomer til felles, finner vi svært ulike bakgrunner for lidelsen hos de ulike klientene.

Når vi skal beseire depresjon i terapi, kan det være nyttig med et så presist bilde av dens ingredienser som mulig. Derfor skiller vi mellom tre typer årsaker: 1: Opprinnelige årsaker, 2: Utløsende årsaker, og 3: Opprettholdende og forsterkende faktorer. Vanligvis må alle tas i betraktning i behandlingen.

Depresjon kan utløses av alvorlig stressende hendelser som omstilling, sykdom, dødsfall, samlivsbrudd eller av økonomiske problemer. Genetiske faktorer kan også spille en rolle. Vonde opplevelser tidlig i livet kan gjøre en sårbar for depresjon, som kan bli trigget av krevende hendelser senere i livet.

 Behandling av depresjon

I Norge er det laget retningslinjer for behandling av depresjon. Flere behandlingstilnærminger har effekt på denne lidelsen. Førstevalg for behandling for en mild eller en moderat depresjon er ikke antidepressive medisiner. Her anbefales psykologisk behandling. Innenfor kategorien alvorlig depresjon anbefales en kombinasjon av samtaleterapi og antidepressiv behandling. Og i alle tilfelle må behandling for depresjon tilpasses den enkelte.

I Favne Psykologbistand vil vi først vurdere graden av din depressive episode, og høre om din opplevelse av hvorfor du ble deprimert. I tillegg vil vi lære av dine eventuelle tidligere erfaringer med behandling. I Favne psykologbistand vil du møte psykologer og psykologspesialisert som har lang og bred erfaring fra behandling av depresjon. Vi har lært at metodespesifikk erfaring og kompetanse jobber best for deg når vi fortløpende vever det inn i din opplevelse av hva som treffer deg og ikke. Dette er i tråd med psykoterapiforskningen vi baserer oss på i arbeidet.

Ut i fra dette vil vi lage en behandlingsplan hvor vi beskriver tilnærming, hyppighet, og varighet av behandlingen hvis du ønsker det.

Av kjente og dokumenterte behandlingstilnærminger for depresjon vil psykologene i Favne kunne tilby:

Kognitiv terapi

Kognitiv terapi har fokus på problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tekning, handlinger og følelser i behandling av depresjon. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder angst eller depressive symptomer. Det gjøres ved kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering av sosial kontakt og forebygging av tilbakefall.

Det finnes en rekke beslektede terapiformer til kognitiv terapi. I Favne psykologbistand vil du blant annet kunne få tilbud om:

  • Kognitiv atferdsterapi
  • Eksponeringsterapi
  • Metakognitiv terapi
  • Dialektisk atferdsterapi
  • Acceptance and Commitment Therapy (ACT)
  • EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing)

Psykodynamisk terapi

Denne tilnærmingen dreier seg også om følelser, tenkning og atferd i behandling av depresjon. Men det legges større vekt på å oppdage, forstå og bearbeide følelser, og hvordan man rett og slett fungerer og har det i en relasjon. En kort måte å si det på er slik: Vanskelig erfaring man ikke taklet kan bli lite fordøyd mens det sto på, og dette kan gi senere problemer – til og med måter å være på eller behandle deg selv på som forsterker lidelse og gir symptomer. I denne behandlingsformen jobber man både med opplevelser fra tidligere og nåværende relasjoner i livet.

Ved å jobbe med å få tilgang på følelser kan vi oppdage hvordan vi unngår eller beskytter oss mot skremmende, smertefulle og forstyrrende tanker og følelser. Disse beskyttelsesmekanismene eller ”forsvarene” har en gang vært både nødvendig og hensiktsmessig, men i dag blir det hinder fra å ha et godt liv uten smerte. For å avdekke dette vil fokuset i en slik behandling være hvordan vi er i relasjon til terapeuten, både bevisst og ubevisst. Det som er ubevisst og som skaper problemer for oss, kan vi vi bli klar over i relasjon til terapeuten. Slik kan vår atferd endres i relasjoner til andre fordi beskyttelsesmekanismene ikke lengere skaper problemer for oss. Samlet sett kan vi si at vår personlighet, symptomer og ressurser utforskes og behandles også i selve terapirelasjonen (mellom deg og psykologen).

Psykodynamisk terapi er ofte forbundet med en langtidsvarende terapi, men i dag er det vanlig at det praktiseres varianter av kortidsdynamisk terapi (KTP) med dokumentert effekt. Favne psykologbistand tilbyr slike tilnærminger, inkludert;

  • Intensiv kortidsdynamisk psykoterapi (ISTDP)
  • Affektfobiterapi (APT)
  • Korttidsdynamisk terapi

Alle disse tre står stått på et solid grunnlag av psykoterapiforskning, og er etter vår erfaring pålitelige verktøy i arbeidet med psykiske lidelser.

Det viktigste til slutt:

La deg ikke forvirre av denne menyen. I praksis så foregår behandling av depresjon slik at man møtes, kartlegger, og skreddersyr tilnærming i samarbeid. Det er psykologens ansvar å bringe inn godt innarbeidet kompetanse og erfaring. Det er klientens utfordring å være så åpen som mulig for å involvere psykologen i å bekjempe problemene. I dette samarbeidet oppstår din egen behandling av din depresjon. Mennesker er ulike, deres depresjoner likeså. Derfor kan ikke én metode gjøre lykken for alle, skreddersøm og arbeidsallianse må til.

Ta kontakt med oss om du lurer på noe om depresjon og behandling. Bruk gjerne vårt kontaktskjema eller skriv en mail til favne@favne.no med spørsmål eller forespørsel om timeavtale.